koronaloven

Håndspriten var på plass i stortingssalen foran debatten om koronaloven 21. mars 2020. I bakgrunnen sitter statsminister Erna Solberg klar.
Koronaloven
Av /NTB scanpix.

Koronaloven er en midlertidig fullmaktslov vedtatt 24. mars 2020 og trådte i kraft 27. mars samme år. Loven gir regjeringen hjemmel til å vedta forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker 62 lover for å avhjelpe konsekvenser av koronavirus-pandemien i 2020.

Lovens fullstendige tittel er: Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

  • Regjeringens forskriftskompetanse omfatter 62 lover (§ 2).
  • Regjeringen kan bare endre regler i lov dersom dette ikke kan gjøres gjennom normal lovbehandling i Stortinget (§ 1).
  • Lovens og forskriftenes varighet gjelder i én måned (§ 7).
  • En tredjedel av Stortingets medlemmer kan pålegge regjeringen å oppheve hele eller deler av en forskrift gitt med hjemmel i loven (§§ 4 og 5).
  • Regjeringen kan i forskrift ikke innskrenke adgang til domstolskontroll av forskrifter gitt med hjemmel i loven (§ 6).

Bakgrunn

Regjeringens tiltak for å hindre spredning av Covid-19-viruset 12. mars 2020 fikk alvorlige konsekvenser for befolkningen, næringslivet og samfunnet for øvrig. For å avhjelpe disse konsekvensene, vedtok Stortinget 16. mars en rekke tiltak for å begrense de økonomiske og sosiale skadevirkningene. Imidlertid ville en rekke tiltak kunne kreve et rettslig grunnlag i form av unntak fra eller utfylling av gjeldende lovgivning.

Fra regjeringens side ble det påpekt at regjeringens eksisterende fullmakter i lovgivningen, for eksempel i smittevernloven, ikke gav et tilstrekkelig grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak. Eksempler på mulige tiltak som kunne kreve regelendringer var omdisponering av arbeidskraft, pålegg til kommunene om å yte sosialhjelp til selvstendig næringsdrivende og frilansere og tiltak for å tilrettelegge saksavviklingen i domstolene. Krisesituasjonen var dessuten uoversiktlig og kunne kreve tiltak som lovgivningen ikke har tatt høyde for. Regjeringen framhevet at det i en slik krisesituasjon kunne oppstå behov for raske regelendringer, og at stortingsbehandling ville vanskeliggjøre dette. Den 18. mars 2020 la regjeringen fram et lovforslag om en generell forskriftshjemmel i forbindelse med koronavirus-pandemien (Prop. 56 L (2019-2020)).

Lovforslaget

Regjeringens lovforslag gikk ut på at regjeringen skulle få en generell fullmakt til å gi forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker gjeldende lovgivning så langt det var nødvendig for å avhjelpe negative konsekvenser av utbruddet av Covid-19. Loven og forskriftene skulle ha en varighet på seks måneder.

Lovforslaget var ellers bygd over samme lest som et tidligere forslag om en generell beredskapshjemmel (NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer). Som sikkerhetsmekanisme mot misbruk åpnet lovforslaget for at et mindretall på Stortinget, med minst en tredjedel av stemmene, kunne helt eller delvis oppheve forskrifter vedtatt av regjeringen. Forskriftene skulle heller ikke kunne fravike regler i Grunnloven og måtte være i samsvar med internasjonale menneskerettigheter vernet i menneskerettsloven.

Kritikk mot lovforslaget

Lovforslaget ble til dels sterkt kritisert av jurister og i pressen for å gi regjeringen for omfattende fullmakter til å endre lover og slik bryte med maktfordelingen og rettssikkerhetsgarantier.

Stortingsbehandling og lovvedtak

Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre snakker med journalister med en meters avstand etter møtet om koronaloven i Stortinget tirsdag 24. mars 2020. Journalistene Bjørgulv Braanen, Thomas Spence og Kjetil Løset. Til venstre kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet Jarle Roheim Håkonsen.
Koronaloven Støre
Av /NTB scanpix.

Lovproposisjonen ble behandlet av Stortingets særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen. Lovbehandlingen skjedde på raskest mulige måte etter Grunnloven, som krever to lovvedtak med minst tre dagers mellomrom.

Den 19. mars ba komiteen om en juridisk vurdering av lovforslaget fra fem professorer i juss (Terje Einarsen, Hans Petter Graver, Eirik Holmøyvik, Benedikte Moltumyr Høgberg og Eivind Smith), samt Advokatforeningen, Dommerforeningen og Norges institusjon for menneskerettigheter. Samtlige vurderinger anbefalte endringer i lovforslaget for å innskrenke rekkevidden av regjeringens fullmakter og styrke Stortingets kontroll.

Den 21. mars leverte komiteen en enstemmig innstilling (Innst. 204 L (2019-2020)). Komiteen anbefalte regjeringens lovforslag, men foreslo flere viktige endringer som begrenset regjeringens fullmakter og styrket Stortingets kontroll:

  • Regjeringens forskriftskompetanse ble saklig innskrenket til å omfatte 62 lover (§ 2).
  • Loven presiserer at regjeringen bare kan endre regler i lov dersom dette ikke kan gjøres gjennom normal lovbehandling i Stortinget (§ 1).
  • Lovens og forskriftenes varighet ble redusert fra seks måneder til én måned (§ 7).
  • Endringer som gjør det praktisk enklere for en tredjedel av Stortingets medlemmer å pålegge regjeringen å oppheve hele eller deler av en forskrift gitt med hjemmel i loven (§§ 4 og 5).
  • Loven presiserer at regjeringen i forskrift ikke kan innskrenke adgang til domstolskontroll av forskrifter gitt med hjemmel i loven (§ 6).

Samme dag vedtok Stortinget enstemmig loven på grunnlag av komiteens innstilling. Det andre og endelige lovvedtaket ble gjort enstemmig 24. mars. Loven ble sanksjonert i statsråd 27. mars og trådte i kraft samme dag.

Samtidig vedtok Stortinget en ny bestemmelse i Stortingets forretningsorden (§ 50 a) for å sikre rask og effektiv stortingsbehandling av meddelelser fra regjeringen om forskrifter gitt med hjemmel i koronaloven.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg