Mannsforskning er et tverrvitenskapelig forskningsfelt som studerer menn og maskuliniteter. Analyseområdene er både menn som kjønn og maskulinitet som et kulturelt fenomen.

Historisk springer mannsforskning ut av kvinneforskning, og er grunnlagt på samme teoretiske rammeverk og bruk av metode. På 1990-tallet ble mannsforskning etablert som et selvstendig forskningsfelt, med egen kunnskapsproduksjon og forskernettverk både nasjonalt og internasjonalt.

I 2008 ble sosiolog Øystein Gullvåg Holter (født 7. februar 1952 som Øystein Gullvåg) Norges første professor i maskulinitets- og likestillingsforskning ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Mannsforskning kan i dag deles inn i tre hovedområder:

Det norske mannsforskningsmiljøet er lite. Det består av fagfolk fra ulike disipliner og forskningsinstanser som holder kontakt gjennom et internt nettverk, blant annet ved å arrangere konferanser og delta i faglig samarbeid.

Det finnes ikke et eget studieprogram for mannsforskere. Studenter må selv velge å integrere et mannsperspektiv i sitt arbeid. Mannsforskning inngår i kjønnsforskning, som i dag blir undervist ved de største universitetene både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå:

  • Senter for Tverrfaglige kjønnsstudier (STK), Universitetet i Oslo. Her har faget ”Menn og maskuliniteter” (tidligere Mannsforskning) med 10 studiepoeng vært en del av kjønnsforskningstilbudet siden 2004
  • Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), Universitetet i Bergen
  • Senter for kjønnsforskning (SFK), NTNU
  • Tverrfaglige nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning, Universitetet i Stavanger

KILDEN er et tjenesteytende organ for norsk kjønnsforskning som tilbyr informasjon og nyheter om mannsforskning i Norge.

Internasjonalt står den australske samfunnsviteren Raewyn Connell (født 1944 som Robert William Connell), den amerikanske sosiologen Michael Kimmel (født 1951) og den britiske sosiologen Jeffery Richard Hearn (født 1947) som grunnleggere av mannsforskningens teoriutvikling.

Connells viktigste bidrag er en modell som identifiserer fire ulike typer maskulinitet. Connell foreslår at den minste kategorien består av en elite av menn som tilfredsstiller de høyeste kravene til foretrukket maskulinitet. Han kaller dette hegemonisk maskulinitet, og mener denne gruppen besitter mannsmakten i samfunnet.

Kimmels viktigste bidrag er teoretisering av menns sårbarhet; særlig gjennom en hypotese om at menn drives mer av redsel for å falle enn av lyst til å ha makt. Hearn har blant annet forsket på menns voldspraksiser og menns roller i lys av globaliseringen.

I Norge fikk publikasjonen Menns livssammenhenger av samfunnsviterne Øystein Gullvåg Holter og Helene Aarseth stort gjennomslag på 1990-tallet. Basert på intervjuer med unge menn diskuterer forskerne blant annet menns familierelasjoner, arbeidssituasjon og kjønnsforståelse. Den brede tilnærmingen har gitt boken en sentral plass i den nordiske mannsforskningen. Eksempler på norske mannsforskere med en humantistisk tilnærming er Jørgen Lorentzen og Knut Kolnar, som har teoretisert fremstillingen av menns identiteter, relasjoner og seksuelt begjær i film og litteratur.

I dag bærer mannsforskning preg av å være tverrvitenskaplig. Det er innslag av blant annet patriarkatsteori, kritisk teori, psykoanalyse, poststrukturalisme, hermeneutikk, kvantitative undersøkelser og kvalitativ forskning.

Siden kjønnslikestilling har vært sentral i Norden i flere tiår, står den nordiske mannsforskningen i en særstilling med en internasjonalt ledende rolle.

Sentrale nordiske mannsforskere er blant andre sosiolog Lars Jalmert (som skrev den første nordiske boken innen mannsforskning, Den svenske mannen), idéhistoriker og psykoterapeut Claes Ekenstam, sosialantropolog Ulf Mellström, etnolog Marie Nordberg, sosionom Jari Kuosmanen, historikerne Jonas Liliequist, Roger Klinth og David Tjeder, psykolog Svend Aage Madsen, pedagog Steen Baagøe Nielsen og sosiolog Ingolfur Gislason.

Allerede på 1960-tallet ble det publisert bøker som problematiserte menn som kjønn. Dette er de tidligere spirene til det som 30 år senere skulle bli etablert som mannsforskning. I begynnelsen var det menns rolle i familien som sto i fokus. I Norge studerte for eksempel sosiologene Per Olav Tiller og Erik Grønseth sjømannsfamilier, og analyserte menns roller som fraværende fedre.

På 1970-tallet ble det rettet et kritisk lys mot mannssamfunnet parallelt med fremveksten av kvinnebevegelsen og frigjøringskampen. Det ble publisert en rekke nordiske bøker av menn som sympatiserte med kvinners likestillingskamp og problematiserte mannsidealene. Eksempler på dette er Den maskuline mystik av svenske Eske Holm (1975) og Mændenes historie av danske Steffen Kiselberg (1979).

På 1980-tallet vokste mannsforskning frem i en rekke vestlige land. Fokus dreide fra rolleteorier og over til sosiale, kulturelle og historiske konstruksjoner av menn og maskulinitet. Flere sentrale forskere knyttet seg til fagområdet og omtalte seg selv som mannsforskere.

Det er likevel først på 1990-tallet at mannsforskningen regnes som et eget forskningsfelt. I Norge var det først og fremst sosiolog Arnfinn Andersen, sosiolog Øystein Gullvåg Holter, litteraturviter Jørgen Lorentzen, sosiolog Knut Oftung og sosiolog Helene Aarseth som var pådrivere for forskningsfeltet på begynnelsen av 90-tallet.

  • Connell, R.W. : Masculinities, 1995
  • Hearn, Jeff: Men in the Public Eye. The Construction and Deconstruction of Public Men and Public Patriarchies, 1992
  • Hearn, Jeff: The Violences of Men. How Men Talk About and How Agencies Respond to Men's Violence to Women, 1998
  • Katz, Jackson: The Macho Paradox: Why Some Men Hurt Women and How All Men Can Help, 2006
  • Katz, Jackson: Leading Men: Presidential Campaigns and the Politics of Manhood, 2012
  • Kimmel, Michael: Changing Men: New Directions in the Study of Men and Masculinity, 1987
  • Kimmel, Michael: The Politics of Manhood, 1995
  • Kimmel, Michael: Manhood in America: A Cultural History, 1996
  • Lorentzen, Jørgen: Maskulinitet. Blikk på mannen gjennom literatur og film, 2004
  • Lorentzen, Jørgen & Ekenstam, Cleas (red.): Män i Norden, 2006
  • Lorentzen, Jørgen & Mühleisen, Wencke (red.): Kjønnsforskning. En grunnbok, 2006
  • Whitehead, Stephen & Barrett, Frank: The Masculinity Reader, 2011

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.