Karolingisk mynt
Karolingisk mynt fra Lothar 1.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Bildet av stamtreet til karolingerne
.

Karolingere var et frankisk dynasti med røtter i Austrasia – området mellom Maas og Rhinen. Slektens stamfar er biskop Arnulf av Metz (død 641), men den har navn etter Karl Martell (cirka 690–741).

Faktaboks

Uttale
karolˈinger

Etter den vanlige oppfatningen var karolingerne det frankiske rikets reelle herskere som hushovmestere (major domus) hos de merovingiske kongene fra slutten av 600-tallet frem til 751, da Karl Martells sønn Pipin den lille avsatte den siste merovingerkongen Childerik 3 og utropte seg selv til konge. Pipin ble etterfulgt av sønnen Karl den store, som utvidet riket med erobringer i Italia, sør for Pyreneene, og øst mot sakserne.

Da det frankiske riket ble delt i tre mellom Ludvig den frommes sønner i 843, fortsatte karolingerne i en italiensk, en tysk og en fransk linje. Den sistnevnte mistet kongemakten i 987, den tyske linjen døde ut i 911, og den italienske i 875.

Karolingernes tid er blitt knyttet til gjenopplivingen av det romerske imperiet både når det gjelder utviklingen av maktinstitusjoner og kultur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg