Innovasjonsprosess, et forløp hvor en endring av verdiskapningsaktiviteter blir realisert gjennom målrettet menneskelig innsats.

En innovasjon er ikke bare en ny idé eller en oppfinnelse, men en ny eller forandret måte å produsere på (det vil si å skape verdier på). Den endringen som en innovasjon innebærer, omfatter ikke bare teknisk utvikling og problemløsning, men forutsetter for eksempel også at nye oppgaver løses i produksjonen, eller at eksisterende oppgaver i en virksomhet løses på nye måter. Innovasjon forutsetter læring, både for individer og for organisasjoner.

Det å få til innovasjon er ikke bare et spørsmål om teknisk problemløsning, men også et spørsmål om å forandre menneskers hverdag; for eksempel deres rolle i produksjon, eller deres dagligliv som forbrukere.

Derfor er en innovasjonsprosess ikke nøytral, men påvirker aktørers interesser. Den som vil lykkes med å drive frem en innovasjonsprosess må evne å takle motstand, men også klare å utnytte det potensialet for støtte som finnes. 

Innovasjonsprosesser kan forstås på flere måter: som lineære vekstforløp, som evolusjonære forløp, eller som selvorganisert eller sentralt styrt systembygging.

En vanlig måte å forstå innovasjonsprosesser på er å se dem som lineære utviklingsforløp som går gjennom bestemte faser. Da følger ulike hovedaktiviteter etter hverandre.

For eksempel kan vi se for oss at en innovasjon starter med grunnleggende forskning, som så går videre i anvendt forskning og etter hvert over i mer konkret produktutvikling.

Mot slutten av prosessen må en da arbeide med kommersialisering, med etablering av produksjon, distribusjon og markedsføring

En alternativ måte å forstå en innovasjonsprosess på, er å se på det som et forløp hvor nye løsninger velges, eller velges bort. Nye løsninger frembringes med uregelmessige mellomrom, men bare noen av disse viser seg levedyktige som varige nyvinninger.

Det er vanlig å tenke seg at aktørene gjennom sine forretningstransaksjoner på en distribuert og selvorganisert måte sørger for å velge ut de løsningene som overlever som vellykkede innovasjoner over tid. 

En tredje måte å forså innovasjonsprosesser på, er å se dem som tilfeller av systembygging, eller nettverksbygging. Det vil si at ulike elementer mobiliseres, og at de kobles sammen til en mer eller mindre godt integrert helhet.

Dette tilsvarer den ene av to hovedmåter man kan definere fenomenet innovasjonssystem på. Nettverksperspektivet er diskutert mye i aktørnettverksteoretiske bidrag (ANT)

Aasen, T. M., & Amundsen, O. (2011). Innovasjon som kollektiv prestasjon. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Latour, B. (2005). Reassembling the social: An introduction to actor-network-theory. Oxford University Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.