Inngangskone, tidligere betegnelse på kvinne som første gang etter en barnefødsel gikk i kirke og ble mottatt av presten ved kirkedøren og «innledet» med kirkens velsignelse. I førti dager etter hver barnefødsel ble kvinnen betraktet som «uren», og måtte opptas i kirken på nytt. Hun måtte dekke til håret med et skaut, og det var presten som førte henne til alters og tilga henne sin «synd». I Norge går skikken tilbake til katolsk tid, men den levde videre i Den norske kirke etter reformasjonen. Den er senere gått ut av bruk, men alterboken av 1920 bevarte ritualet for «mødres kirkegang».

I Nasjonalgalleriet henger Harriet Backers «Inngangskoner i Tanum kirke» fra 1892. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.