Inngangskone, tidligere betegnelse på kvinne som første gang etter en barnefødsel gikk i kirke og ble mottatt av presten ved kirkedøren og «innledet» med kirkens velsignelse. I førti dager etter hver barnefødsel ble kvinnen betraktet som «uren», og måtte opptas i kirken på nytt. Hun måtte dekke til håret med et skaut, og det var presten som førte henne til alters og tilga henne sin «synd». I Norge går skikken tilbake til katolsk tid, men den levde videre i Den norske kirke etter reformasjonen. Den er senere gått ut av bruk, men alterboken av 1920 bevarte ritualet for «mødres kirkegang».

I Nasjonalgalleriet henger Harriet Backers «Inngangskoner i Tanum kirke» fra 1892. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.