Hvit krysantemumrust, sykdom på krysantemum forårsaket av rustsoppen Puccinia horiana. Soppen angriper først og fremst blad, men kan også finnes på stengler. Den viser seg på oversiden av bladene som lysegrønne til gule, av og til innsunkne, flekker. De kan være opptil 5 mm i diameter. Flekkene blir etter hvert brune og nekrotiske. På undersiden av bladene utvikler soppen lyst brunrosa sporehoper som inneholder teleutosporer (vintersporer). Når disse spirer, dannes det basidiesporer, og flekkene får en karakteristisk hvit farge. Basidiesporene spres lett til andre blad, og i løpet av 7–10 dager kan det ved gunstig temperatur og fuktighet utvikles nye flekker.

Sykdommen får lett et epidemisk forløp ved dyrking av krysantemum i veksthus. Kraftige angrep fører til visning av blad og hele planter, og skadene kan lett bli store. Eneste vertsplante er krysantemum. Hovedvekten av mottakelige sorter finnes blant de arter som vanligvis dyrkes i veksthus. Sortene har forskjellig grad av mottakelighet for soppen.

Soppen har sin opprinnelse i Japan og Kina, og har i løpet av de siste femti årene spredt seg over hele verden ved salg av infiserte småplanter og plantedeler. Norge ansees fri for hvit krysantemumrust, og den regnes som en karanteneskadegjører. Med hjemmel i matloven skal kjennskap til eller mistanke om angrep av sykdommen meldes til Mattilsynet. For å bekjempe et utbrudd kan myndighetene blant annet gi pålegg om destruksjon av smittede planter, restriksjoner på omsetning av planter, og at det skal gjennomføres et rengjørings- og desinfeksjonsprogram i veksthuset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.