Puccinia urticae-caricis
Denne rustsoppen angriper brennesle og starr.
Puccinia urticae-caricis
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Plantesykdommer. Bakteriesykdommen lys ringråte på potet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Plantesykdommer. Sharkavirus på blader av plommetre.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Plantesykdommer er en tilstand i en plante hvor utseende og form (morfologi) er forskjellig fra normal utvikling og forårsaket av en sykdomsfremkallende organisme (patogen).

Virus, viroider, bakterier, sopp, eggsporesopp, insekter (for eksempel granbarkbiller, gransnutebiller, rognebærmøll, bladlus, trips, hvitfly, minérfluer, gallemygg og galleveps), parasittplanter (for eksempel snyltetråd, hekseugras), mykoplasma, fytoplasma, samt nematoder kan forårsake sykdom på planter.

Angrep av patogener gir stress og utslag i ulike symptomer eller sykdomstegn på en plante, slik som unormal farge, form og størrelse, visning og nekroserblader, råte (celledød), eller utvekster og andre misdannelser. Symptomene kan vises på hele planten, eller bare på deler av den. En plante eller vegetasjon som er skadet av tørke eller frost kan i noen tilfeller være mer utsatt for plantesykdom. Plantene har et eget immun- og forsvarssystem som beskytter mot sykdomsfremkallende organismer, men i noen tilfeller klarer inntrengere å nedkjempe forsvarsverket.

Plantesykdommer og skadedyr er et stort problem innen verdens matvare- og planteproduksjon. I moderne plantedyrking legges hovedvekten på forebyggende tiltak slik som god plantekultur, kunnskap om plantepatologi, økologiske dyrkningsteknikker, bruk av resistente sorter, vekster tilpasset klimaet på dyrkingsstedet, vekstskifte og bruk av friskt, sykdomskontrollert plantemateriale. I mange tilfeller må man anvende sprøyting med plantevernmidler for å bekjempe et pågående angrep (kurativ sprøyting).

Lovgivning

For å hindre spredning av farlige skadedyr og plantesykdommer ble det i 1916 utferdiget en plantesykdomslov, som i 1964 ble erstattet av lov om tiltak mot plantesjukdommar og skadedyr på planter (plantesjukdomslova). I 2003 ble den innlemmet i matloven.

Med hjemmel i matloven er det utarbeidet en forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Dette lovverket er stort sett i samsvar med det som nå gjelder i EUs rådsdirektiv 2000/29/EC og i overensstemmelse med tilrådninger fra EPPO, Den europeiske plantevernorganisasjonen, og IPPC, International Plant Protection Convention av 1997. Det er forbudt å innføre de planter og plantedeler som omfattes av loven, men det kan ved dispensasjon settes visse vilkår for slik innførsel. Det kreves sunnhetssertifikat utstedt av eksportlandet, som blant annet bevitner at plantesendingen er kontrollert og funnet fri for de skadedyr og plantesykdommer som i Norge ansees for farlige, og som det er forbudt å innføre. Videre gir loven adgang til å sette forbud mot eller vilkår for såing og planting av visse planteslag innen landet eller i enkelte distrikter (blant annet karantene). Forskrifter om kontroll av planter og plantedeler for eksport bygger også på denne loven.

Det arbeides med at Norge tilpasser seg enda nærmere EUs regelverk om plantehelse. Dette kan få konsekvenser på blant annet følgende områder: produksjonskontroll, omsetningskontroll, plantepass og vernesoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg