Hundekjeks.

av Knut A Rosvold. CC BY SA 3.0

Hundekjeks, flerårig urt i skjermplantefamilien. 50–150 cm høy, grenet, med sterkt oppdelte blad og hvite blomster. Alminnelig over hele Norge, opp til 1280 moh. i Oppdal. Hundekjeks blomstrer først 3. leveåret og har stor frøproduksjon, ca. 10 000 frø per plante.

Den sprer seg først og fremst med frø, men også vegetativt ved at den opprinnelige pæleroten utvikler en krans av nye pælerøtter med egne stengler. Etter frøsetting dør pæleroten under den frøbærende stengelen; men siden det stadig dannes nye røtter på utsiden med tilhørende stengler, sprer planten seg sakte utover. Hundekjeks kan være et brysomt ugress i eldre kunsteng og i naturlig gressmark. Den er sterk mot kjemiske ugressmidler, og bekjempes best ved pløying og bruk av jorden til åker i noen år.

Hundekjeks er en gammel farge- og medisinplante. Et avkok av planten, særlig av blomsterkjernen, farger ull gul. Den er svakt giftig for mennesker. Planten har vært brukt i folkemedisinen mot fordøyelsesbesvær og som urindrivende middel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.