Holografi, metode for fremstilling av reelle og virtuelle bilder av objekter.

Metoden går ut på at en lyskilde sender ut koherent lys mot et objekt (lysstråler som har samme bølgelengde og samme fase, laserstråler), og at det reflekterte lyset oppfanges på en fotografisk plate samtidig som platen mottar lys (referanselyset) direkte fra den samme lyskilden. På platen blir det interferens mellom bølgefronten av det reflekterte lyset fra objektet og referanselyset, og intensiteten av det resulterende interferensmønsteret blir registrert på den fotografiske filmen. Bildet man får etter fremkalling av filmen kalles et hologram.

Når hologrammet senere blir belyst av en referansestråle (som også kan være en vanlig lysstråle), vil en del av strålen avbøyes av det registrerte interferensmønsteret og gjenskape bølgefronten fra objektet som om dette fremdeles var til stede. En observatør som ser gjennom hologrammet bakfra, vil nå se et virtuelt tredimensjonalt bilde av objektet, et bilde som kan betraktes fra forskjellige synsvinkler begrenset av hologrammets utstrekning.

Et hologram har ingen synlig likhet med et vanlig fotografi av det avbildede objektet, idet ethvert punkt på objektet bidrar til det registrerte interferensmønsteret over hele hologrammet. En følge av dette er at en hvilken som helst del av et hologram er tilstrekkelig til å gi en rekonstruksjon av hele objektet, men med redusert detaljgjengivelse. Holografi kan i prinsippet baseres på alle bølgetyper, også lydbølger.

Holografi anvendes bl.a. i mikroskopi, interferometri, optisk databehandling og i kunst, og det eksperimenteres med tredimensjonalt fjernsyn. På de fleste internasjonale betalingskort er det et hologram som vern mot forfalskning.

Holografi ble første gang beskrevet av den britiske professor D. Gabor i 1949.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.