En hestehelle eller hestehylle er et redskap som ble festet til hestens fot eller føtter for å hindre at den gikk for langt av sted. Det var flere typer hesteheller i bruk i Norge; benevnelsene varierte også en god del. Et hovedskille etter form går mellom heller festet til én fot, og som ga uttrykket «klamp om foten», og heller som låste to føtter sammen.
hestehelle
Heller til én fot
Hestestokken er trolig den eldste typen av slike heller i Norge. I myrer i Nord-Trøndelag er det funnet eksemplarer av denne typen som er datert til ca. 1400. Trolig har hestestokken vært brukt over hele landet, men på 1900-tallet hadde området snevret seg inn til to reliktområder. Det ene strakte seg fra Namdalen til Troms, det andre hadde sitt sentrum i Rogaland. Hestestokken var laget av en tykk plankebit. I planken var det laget et konisk hull som passet til hestens hov. Den eldste modellen hadde åpningen på siden i stokken, slik det også har vært vanlig i Jemtland. De norske hestestokkene fra nyere tid har åpningen i enden. Stokken holdes på plass ved hjelp av en låsepinne. Mye tyder på at hestestokken gikk ut av bruk ved midten av 1900-tallet. En annen type hestehindring bestod av en klamp som ble festet til hestens framfot med en vidje eller lignende.
Heller til to føtter
En effektiv måte å hindre hestens bevegelser på, er å binde sammen framføttene. En enkel og tidlig type bestod av tre sammenbundne vidjer, der de to i endene ble spent om hestens føtter. En variant av denne typen har et trestykke i stedet for en vidje i midten. En slik helle fra Seljord i Telemark har årstallet 1713. Da hesten måtte hoppe for å bevege seg, ble denne typen helle også kalt hoppehelle. Andre benevnelser var tropphelle eller tropphylle. Siste ledd i utviklingen kom med hestehella av jern med to bøyler til føttene, forbundet med en kjetting.
Litteratur
- Audun Dybdahl: Hestestokken. Norveg. Folkelivsgransking 30. 1987.
- Mátyás Szabó: Herdar och husdjur. Nordiska museets Handlingar 73. 1970.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.