Harakiri
Iscenesatt harakiri. Kolorert fotografi fra omkring 1890–1900.
Av .

Harakiri er en japansk form for selvmord som er kjent siden 900-tallet. Det har også vært brukt som henrettelse fra 1100-tallet. Som selvmord var harakiri utbredt blant militære og adelsmenn som ville gjenopprette sin ære, unngå skam og lignende. Harakiri ble avskaffet som henrettelsesmetode i 1873.

Faktaboks

Uttale
harakˈiri
Etymologi

japansk ‘buk-skjæring’

Også kjent som

seppuku

Vedkommende stakk med et kort sverd seg selv i underlivets venstre side, drog sverdet over til høyre og gjorde et snitt nedover fra midt på brystet, og stakk deretter om mulig sverdet i strupen. Ved henrettelser var det vanlig at en assistent grep inn under den smertefulle prosessen og hugget av hodet med et langt sverd.

Harakiri ble brukt av krigere og adelige for å bøte på nederlag og vanære, for å protestere mot eller gi råd til overordnede, eller for å følge sin herre i graven. Som selvmord er harakiri nå mer sjelden, men forekommer.

Eksempler

Et av de kanskje mest kjente tilfellet av henrettelse ved harakiri er historien om 47 ronin fra Ako fra 1700-tallet. De ble dømt til døden ved harakiri etter å ha hevnet seg på og drept daimyoen Kira Yoshinaka, som de holdt ansvarlig for sin egen daimyos død. Denne historien har inspirert til flere skuespill og har senere blitt filmatisert flere ganger.

Forfatteren Yukio Mishima begikk harakiri i 1970 etter et mislykket statskupp.

Begrepsbruk

Ordet «harakiri» er hovedsakelig brukt utenfor Japan. I Japan brukes ordet «seppuku», som er skrevet med samme kanji (kinesiske tegn) som «harakiri», men i omvendt rekkefølge og uttalt på sinojapansk måte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg