harakiri

Iscenesatt harakiri. Kolorert fotografi fra omkring 1890–1900.
Av .

Harakiri, i Japan vanligvis kalt seppuku, er en japansk form for selvmord, kjent siden 900-tallet, eller henrettelse, kjent siden 1100-tallet. Som selvmord var harakiri utbredt blant militære og adelsmenn som ville gjenopprette sin ære, unngå skam og lignende. Harakiri ble avskaffet som henrettelsesmetode i 1873.

Faktaboks

uttale:
harakˈiri
etymologi:

japansk ‘buk-skjæring’

også kjent som:

seppuku

Vedkommende stakk med et kort sverd seg selv i underlivets venstre side, drog sverdet over til høyre og gjorde et snitt nedover fra midt på brystet, og stakk deretter om mulig sverdet i strupen. Ved henrettelser var det vanlig at en assistent grep inn under den smertefulle prosessen og hugget av hodet med et langt sverd.

Harakiri ble brukt av krigere og adelige for å bøte på nederlag og vanære, for å protestere mot eller gi råd til overordnede, eller for å følge sin herre i graven. Som selvmord er harakiri nå mer sjelden, men forekommer.

Forfatteren Yukio Mishima begikk harakiri i 1970.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg