Zodiakallyset er en svak lysning (lyskjegle) på himmelen langs ekliptikken, som er den tilsynelatende banen som Sola synes å følge på himmelen gjennom årets løp. Zodiakallyset er hovedsakelig sollys reflektert fra støv i solsystemet.
På våre breddegrader kan man se zodiakallyset ved gunstige atmosfæriske forhold, og uten forstyrrende månelys eller menneskeskapt lysforurensning, om våren i vest på kveldshimmelen og om høsten i øst på morgenhimmelen.
Zodiakallyset kan ses nøyaktig på det stedet i horisonten hvor Sola nylig har gått ned eller snart vil stå opp. Lyskjeglen, som har toppunkt i ekliptikken, kan i tropene sees hele året (ekliptikken står her bestandig steilt på horisonten). Vanligvis er lengdeutstrekningen 80–90°, men av og til kan zodiakallyset følges som et smalt lysbånd hele ekliptikken rundt. Motsatt Sola vider båndet seg ut til en elliptisk flekk, gegenschein.
Zodiakallyset er hovedsakelig sollys reflektert fra støv i verdensrommet som er konsentrert mot ekliptikkens plan. Tettheten av partiklene er svært liten, men den er størst i solsystemets indre område. Gegenschein-fenomenet forklares ved at partiklene sprer lyset mest effektivt ved fasevinklene 0° og 180°.
Zodiakallyset ble beskrevet av den danske astronomen Tycho Brahe. Den norske fysikeren og grunnlegger av moderne nordlysforskning, Kristian Birkeland, forsket også på zodiakallyset.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.