Zodiakallys i Chile av . CC BY 3.0

zodiakallyset

Zodiakallyset, et kjegleformet lysskinn som strekker seg opp på himmelen fra det stedet i horisonten hvor sola har gått ned eller vil stå opp. Bildet ble tatt ved European Southern Observatory's La Silla-observatorium i Chile i september 2009, i vestlig retning noen minutter etter at sola hadde gått ned.

Zodiakallyset er en svak lysning (lyskjegle) på himmelen langs ekliptikken, som er den tilsynelatende banen som Sola synes å følge på himmelen gjennom årets løp.

Faktaboks

Uttale
zodiakˈallyset
Etymologi
av latin og gresk, zodiak, ‘dyrekretsen’
Også kjent som

dyrekretslyset

På våre breddegrader kan man se zodiakallyset ved gunstige atmosfæriske forhold, og uten forstyrrende månelys eller menneskeskapt lysforurensning, om våren i vest på kveldshimmelen og om høsten i øst på morgenhimmelen.

Zodiakallyset kan ses nøyaktig på det stedet i horisonten hvor Sola nylig har gått ned eller snart vil stå opp. Lyskjeglen, som har toppunkt i ekliptikken, kan i tropene sees hele året (ekliptikken står her bestandig steilt på horisonten). Vanligvis er lengdeutstrekningen 80–90°, men av og til kan zodiakallyset følges som et smalt lysbånd hele ekliptikken rundt. Motsatt Sola vider båndet seg ut til en elliptisk flekk, Gegenschein.

Zodiakallyset er hovedsakelig sollys reflektert fra støv i verdensrommet som er konsentrert mot ekliptikkens plan. Tettheten av partiklene er svært liten, men den er størst i solsystemets indre område. Gegenschein-fenomenet forklares ved at partiklene sprer lyset mest effektivt ved fasevinklene 0° og 180°.

Zodiakallyset ble beskrevet av Tycho Brahe. Den norske fysikeren og grunnlegger av moderne nordlysforskning, Kristian Birkeland, forsket også på zodiakallyset.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg