Cirkumzenital bue er et optisk fenomen som oppstår når sollys brytes i iskrystaller. Den er plassert høyt på himmelen og ser ut som en fargesterk del av en opp ned regnbue. Vi ser den ofte sammen med bisol, halo og andre buer som oppstår når lys brytes i iskrystaller.
Den cirkumzenitale buen
Sola må stå lavt på himmelen for at vi skal kunne se cirkumzenitalbuen. Står sola mer enn cirka 32° over horisonten, vil ikke lyset ha riktig vinkel til iskrystallene lenger. Buen er tydeligst når sola står omtrent 22° over horisonten.
Det må være iskrystaller i lufta for at vi skal kunne se en cirkumzenital bue. Det finner vi i skyer som ligger høyt oppe i atmosfæren hvor det er så kaldt at skyene består av iskrystaller (og ikke vanndråper). Iskrystaller kan også oppstå i lufta nær bakken når det er kaldt (les mer om isnåler).
Iskrystallene må være flate (platekrystaller), sekskanta og ligge vannrett i lufta. Sollyset må treffe krystallene ovenfra og brytes ut igjen gjennom en av sideveggene.
En cirkumzenital bue oppstår altså når sollyset brytes i iskrystaller av samme type som for bisoler. Så ta en titt opp hvis du ser bisoler når sola står lavt på himmelen, da ser du kanskje også cirkumzenitalbuen.
Lav sol, riktig type iskrystaller med riktig orientering i lufta og en himmel uten for mye lave skyer som skygger for buen – det er mye som må klaffe for at vi skal kunne se en cirkumzenital bue. Det er dette som er typisk for optiske fenomener – de er ikke faktiske ting, men oppstår når lys treffer partikler, dråper eller krystaller i lufta, og er noe vi kan se først når forholdene ligger til rette for det.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.