grafikkprosessor

GPU-er ble opprinnelig bygget for å utføre de mange og raske grafikkberegningene som er nødvendig for at bilder og videoer kunne vises på en dataskjerm. Nyere GPU-er har imidlertid også programmeringsstøtte for CUDA og/eller OpenCL, noe som gjør at de kan programmeres som en såkalt akselerator for i forbindelse med tungregning (også kjent som høykapasitetsberegninger eller «High Performance Computing», HPC). Bruk av GPU-er i denne sammenheng er ofte kalt GPU-beregninger eller GPGPU («General Processing on GPUs»).

GPU-er finnes også i smarttelefoner og nettbrett, men brukes også mer og mer i andre sammenhenger siden de tilbyr veldig mye regnekraft i forhold til energien hver kjerne bruker sammenlignet med en vanlig CPU.

I 2017 introduserte Nvidia, verdens støreste produsent av GPU-er for skjermkort, en GPU som også har støtte for tensorberegninger forbundet med maskinlæring og dyplæring – to viktige prinsipper innen kunstig intelligens.

Moderne smarttelefoner bruker stort sett grafikkprossesorer utviklet av ARM (Mali), Qualcomm (Adreno) eller PowerVR (tidligere VideoLogic). I 2016 ble det produsert mer enn 1 milliard GPU-er basert på ARMs Mali.

Norge har siden midten av 2000-tallet hatt sterke fagmiljø innen GPU og GPU-beregninger. Mye av dagens GPU-forsking i Norge begynte på programvaresiden ved SINTEF og NTNU.

ARMs Mali er utviklet hos ARMs avdeling i Trondheim. Avdelingen ble grunnlagt som Falanx Microsysems i 2001, og ble kjøpt av ARM Holding i juni 2006. Etter overtagelsen skiftet firmaet navn til ARM Norway. De lager ikke databrikkene selv, men selger dem videre via lisenser til andre firma.

• ARMs nettside om Mali GPU