Grafikkprosessor, ofte omtalt som «GPU» (Grafical Processing Unit), er en spesialisert mikroprosessor som brukes til grafikkprossesering og høykapasitetsberegninger. GPU-en avlaster hovedprosessoren (CPU-en) og bidrar således også til å øke datasystemets generelle ytelse. Grafikkortene til datamaskiner har alle en eller flere GPU-er som hver kan ha flere tusen beregningsenheter («computational units»). GPU-er finnes i dag på alt fra mobiltelefoner til kraftige spill-PCer og arbeidsstasjoner.

En av verdens mest brukte GPU-er, Mali, er utviklet hos ARM i Trondheim

GPU-er ble opprinnelig bygget for å utføre de mange og raske grafikkberegningene som er nødvendig for at bilder og videoer kunne vises på en dataskjerm. Nyere GPU-er har imidlertid også programmeringsstøtte for CUDA og/eller OpenCL, noe som gjør at de kan programmeres som en såkalt akselerator for i forbindelse med tungregning (også kjent som høykapasitetsberegninger eller «High Performance Computing», HPC). Bruk av GPU-er i denne sammenheng er ofte kalt GPU-beregninger eller GPGPU («General Processing on GPUs»).

GPU-er finnes også i smarttelefoner og nettbrett, men brukes også mer og mer i andre sammenhenger siden de tilbyr veldig mye regnekraft i forhold til energien hver kjerne bruker sammenlignet med en vanlig CPU

I 2017 introduserte Nvidia, verdens støreste produsent av GPU-er for skjermkort, en GPU som også har støtte for tensorberegninger forbundet med maskinlæring og dyplæring – to viktige prinsipper innen kunstig intelligens.

Moderne smarttelefoner bruker stort sett grafikkprossesorer utviklet av ARM (Mali), Qualcomm (Adreno) eller PowerVR (tidligere VideoLogic). I 2016 ble det produsert mer enn 1 milliard GPU-er basert på ARMs Mali. 

Norge har siden midten av 2000-tallet hatt sterke fagmiljø innen GPU og GPU-beregninger. Mye av dagens GPU-forsking i Norge begynte på programvaresiden ved SINTEF og NTNU.

ARMs Mali er utviklet hos ARMs avdeling i Trondheim. Avdelingen ble grunnlagt som Falanx Microsysems i 2001, og ble kjøpt av ARM Holding i juni 2006. Etter overtagelsen skiftet firmaet navn til ARM Norway. De lager ikke databrikkene selv, men selger dem videre via lisenser til andre firma. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.