Moiety, i antropologien betegnelse på hver av de to gruppene i en dualorganisasjon, som finnes hos mange folk og som består i at stammen eller samfunnet er delt i to grupper. Moietydelingen er gjennomført slik at klaner og andre lokal-eller slektsgrupper i sin helhet faller innenfor den ene eller den andre moiety. De fleste steder refererer delingen seg til en spesifikk oppfatning av forskjellig slektskap eller herkomst.

Oftest er moietyen eksogam, dvs. at kvinner og menn i samme moiety ikke kan gifte seg med hverandre; det vanlige er at de to moietyer utveksler kvinner for ekteskap. Variasjonsbredden i moietyenes sosiale funksjon for øvrig er meget stor. Flere steder yter moietyene hverandre spesielle tjenester, og et alminnelig trekk er at moietyene konkurrerer med hverandre i lek og spill. Moietyene har spesielle navn, dyre-, fugle- eller plantenavn, og hos noen folk (f.eks. australierne) er alle fenomener underlagt denne todelingen; de har med andre ord en todelt kosmologi. I slike samfunn har ofte moiety navn etter motsetninger i naturen, f.eks. sommer–vinter eller himmel–jord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.