Gåsemure, tidligere regnet til slekten Potentilla, flerårig krypende urt i rosefamilien, 5-10 cm høy, med finnete blad og gule blomster. Rotsystemet består av lange, tynne birøtter og næringsrøtter. Næringsrøttene vokser i løpet av vekstsesongen ut til en lengde av 10-12 cm og tykkelse på 4-7 mm. Næringsinnholdet i røttene går med til utvikling av lysskott neste vår. Deretter dør de, men nye næringsrøtter dannes i løpet av sommeren. I vikingtiden ble næringsrøttene brukt til mat. De er ellers rike på garvesyre og har vært brukt mot nyrestein, diaré og blødninger. Gåsemure er vanlig på tangvoller og havstrender og som ugress over hele landet, mest langs kysten.

Gåsemure sprer seg med frø og med krypende, rotslående stengler. Planten kan være et brysomt ugress i eng og beite, til dels også i åker, særlig på myrlendt jord og på vannsyk fastmark, der stenglene lett kan slå rot. Gåsemure hemmes ved grøfting og kan bekjempes med radrensing og ved sprøyting med kjemiske ugressmidler, først og fremst slike som inneholder fenoksysyrer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.