Fenoksysyrer, fellesbetegnelse for en gruppe systemiske ugressmidler som i sitt grunnmolekyl består av en benzenring og en fettsyre, bundet sammen med et oksygenatom. Ved å knytte ulike atomer/molekylgrupper til benzenringen på forskjellige steder, og skifte mellom ulike fettsyrer kan det lages en lang rekke forskjellige substanser. Frem gjennom årene har da også mange fenoksysyrer med ulike egenskaper sett dagens lys. Nå er bare tre midler godkjent i Norge: MCPA som er en fenoksyeddiksyre, samt mekoprop og diklorprop som er fenoksypropionsyrer. Alle fenoksysyrene er bladherbicider og virker biologisk som auxiner.

De første fenoksysyrene ble oppdaget under den annen verdenskrig, MCPA i England og 2,4–D (ikke lenger godkjent i Norge) i USA, av forskergrupper som i stor grad arbeidet uavhengig av hverandre. Pga. det store potensialet som lå i disse substansene, ikke bare til å bekjempe ugress, men minst like viktig den gang til å ødelegge avlinger, foregikk utviklingsarbeidet i hemmelighet. Først etter krigen ble fenoksysyrene frigitt for videre forskning i andre miljøer og i andre land. I Norge startet undersøkelsene i 1946, og de første handelspreparater med MCPA og 2,4-D ble godkjent for praktisk bruk i 1948.

Fenoksysyrene skapte en revolusjon innen ugressbekjempelsen. Midlene var lite giftig for mennesker, sammenlignet med midler som inntil da var blitt brukt. De var skånsomme mot kornplantene, men var selv i små mengder (ca. 100 g virksomt stoff per dekar) svært effektive mot flere viktige ugress. Fenoksysyrene representerte således en ny giv både for forskningen på kjemiske ugressmidler og for bruken av slike, ikke bare i korn, men etter hvert også i flere andre kulturer.

Alle ugressproblemer ble imidlertid ikke løst med fenoksysyrene. Derfor er de med tiden dels blitt erstattet og dels supplert med andre midler og teknikker. Trass i dette spiller fenoksysyrene fortsatt en viktig rolle i ugressbekjempelsen over hele verden. Hos oss blir de brukt i kornåker, eng, beite og plen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.