Radrensing, bekjempelse av ugress ved hjelp av ulike typer mekanisk utstyr i kulturer som er sådd eller plantet i rader, f.eks. potet og kålrot (se radrenser). Radrensing kan brukes mot alle typer ugress i åkeren. En viktig forutsetning for et godt resultat er at jorden er tørr når arbeidet utføres, og at været holder seg varmt og tørt en dag eller to etterpå, slik at løsrevne planter tørker ut og dør. Utviklingsstadiet for ugresset har også mye å si for resultatet. Frøugresset må være smått, ikke ha mer enn 3–4 blad, mens tofrøbladet rotugress, f.eks. åkertistel, bør ha begynt å strekke blomsterstengelen. Radrensing ødelegger mye av det ugresset som er i åkeren på rensetidspunktet, men samtidig stimulerer den til spiring av nytt ugress. Siden en del av frøugresset som er revet løs eller dekket til, dessuten vil greie å vokse videre, og rotugresset sjelden blir drept av bare én renseomgang, må radrensingen som regel gjentas flere ganger i løpet av en vekstsesong. Ugress som står i radene sammen med kulturplantene, er vanskeligere å bekjempe selv ved flere gangers rensing, enn ugress som står mellom radene. Supplerende bekjempelse med håndhakke eller luking er derfor ofte nødvendig.

Radrensing er en mer arbeidskrevende måte å holde ugresset i sjakk på, enn sprøyting med et kjemisk middel. På den annen side finnes det situasjoner da radrensing utgjør den eneste praktiske bekjempingsmetoden. I andre tilfeller kan det være slik at ugressproblemet best lar seg løse ved en kombinasjon av radrensing og kjemiske midler.

Skepsis til virkninger av de kjemiske midlene på lengre sikt har ellers ført til at radrensingen har fått økende interesse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.