frontnedbør

Frontnedbør er en av tre hovedtyper nedbør. De andre er bygenedbør og orografisk nedbør.

Ved frontnedbør, særlig i forbindelse med varmfronter, er det som regel et jevnt grått skybilde med nedbør over en lengre periode og over et stort område. Til forskjell fra bygenedbør der skydekket er mer skiftende, og nedbøren treffer mer lokalt og tilfeldig.

I frontsoner vil den varme lufta presses over den kalde. Luft som presses oppover, vil alltid avkjøles. Avkjøling øker den relative fuktigheten i lufta. Ved hundre prosent relativ fuktighet får vi kondensasjon/metning, det vil si dannelse av vanndråper eller iskrystaller. Disse partiklene kan fortsette å vokse til nedbør som yr, regn, sludd og snø.

• Varmfront: Nedbøren starter som regel 200–300 kilometer før fronten passerer ved bakken. Det er økende nedbør inntil fronten passerer. Etter frontpassasjen er det stort sett opphold, eventuelt litt yr.
• Kaldfront: Nedbøren er mer kortvarig og kommer mer plutselig enn ved varmfront. Nedbør fra nimbostratus eller Cumulonimbus vil si at den kan ha bygete karakter. Det blir oppklarning når fronten har passert, deretter instabil luft med byger.
• Okklusjon: Kan ligne en varmfront eller en kaldfront. Det er mest nedbør nær okklusjonspunktet (når fronten ikke er ferdig okkludert).

Frontene er ofte markert på analysekartene og prognosekartene som brukes i værvarsling.

• skyer
• nedbør
• front
• væranalyse
• værkart