Frivillighetsregisterloven er en norsk lov som regulerer Frivillighetsregisteret.

Faktaboks

Fullt navn
lov om register for frivillig virksomhet
Kortnavn
frivillighetsregisterloven
Trådt i kraft
01.12.2008
Lovdata-ID
NL/lov/2007-06-29-88

Loven gir en rett til å registreres i registeret og retter seg mot både foreninger, stiftelser og aksjeselskaper. Det er frivillig å registrere seg i registeret, men registrering er en forutsetning for å ta del i enkelte offentlige tilskuddsordninger. Et kriterium for å kunne registreres er imidlertid at man driver frivillig virksomhet, altså ikke fortjenestebasert aktivitet. Hvilke opplysninger som kan registreres i Frivillighetsregisteret følger av loven og utylles av fforskrift. Det er i utgangspunktet få opplysninger som er pliktig å rapportere inn annet enn aktivitetsområde. Registrering av virksomheten skjer også i Enhetsregisteret.

Frivillighetsregisterloven inneholder regler om Frivillighetsregisterets formål, organisasjon, hvem som kan registreres i Frivillighetsregisteret, hvilke opplysninger som kan og skal registreres, prosedyren for registrering og saksbehandlingsregler.

Frivillighetsregisterloven må ses i sammenheng med reglene i enhetsregisterloven, som regulerer hvilke krav som stilles for å anses som en juridisk enhet som kan registreres i Enhetsregisteret.

Frivilligheten har stor betydning i det norske samfunnet. På initiativ fra flere frivillige organisasjoner, ble det satt ned en arbeidsgruppe for å utrede en lov om frivillighetsregister i 2005. Arbeidsgruppen ble ledet av professor Geir Woxholth.

Lovens innhold

Formål

Loven har tre hovedformål, som alle fremgår av § 1. For det første skal loven forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. For det andre skal loven legge til rette for det offentliges politikk overfor frivillig virksomhet. Det tredje og siste formålet er at loven skal styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet.

Registeret er ikke ment som en offentlig kontroll med frivillig sektor. Derfor er også hensynet til den frivillige virksomhetens selvstendige stilling nevnt i formålsbestemmelsen.

I tillegg til de formålene som fremgår av loven, skal registeret legge til rette for forskning på frivillig sektor.

Oppbygning

Frivillighetsregisterloven inneholder 23 paragrafer som regulerer frivillighetsregistererets formål, organisasjon, hvem som kan registreres i Frivillighetsregisteret, hvilke opplysninger som kan og skal registreres, prosedyren for registrering og saksbehandlingsregler.

Registreringsberettigede

For å være berettiget til registrering i Frivillighetsregisteret, må organisasjonen være en juridisk enhet som er registrert i Enhetsregisteret. De som skal registreres i Frivillighetsregisteret, må derfor også oppfylle kravene i Enhetsregisteret. Organisasjonene må dermed oppfylle de krav som gjelder for den enkelte organisasjonsformen for å registreres i Enhetsregisteret, og dermed også indirekte for å registreres i Frivillighetsregisteret

Det er bare foreninger, stiftelse og aksjeselskaper som kan registreres i Frivillighetsregisteret. Andre selskapsformer kan ikke registreres. Loven inneholder også andre krav. Den grunnleggende betingelsen for registrering er at organisasjonen må drive med «frivillig virksomhet». Med frivillig virksomhet menes i hovedsak aktivitet som ikke er fortjenestebasert. Dette betyr at organisasjonen ikke kan registreres hvis den har som formål å tjene penger. Det viktigste unntaket er at aktiviteter som organiseres av det offentlige ikke kan registreres. I tillegg er et praktisk viktig unntak at organsiasjoner som kan foreta utdelinger til fysiske personer, ikke kan registreres i registeret.

Fordeler med registrering i Frivillighetsregisteret

Registrering i Frivillighetsregisteret er en forutsetning for å delta en flere offentlige støtteordninger. For eksempel er deltakelse i Norsk Tippings Grasrotandel og ordningen med merverdiavgiftskompensasjon betinget av registrering i Frivillighetsregisteret.

Historikk

På initiativ fra flere frivillige organisasjoner oppnevnte Kultur- og kirkedepartementet i august 2005 en arbeidsgruppe under ledelse av professor Geir Woxholth for å utrede et frivillighetsregister. Arbeidsgruppen avga sin utredning med forslag til regler i NOU 2006: 15 Frivillighetsregister. De fremhevet fire grunner til å opprette et frivillighetsregister.

  1. Opplysningsbankfunksjonen: Behovet for en opplysningsbank som kan forberede og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige tilskuddsordninger.
  2. Politikkutformingsfunksjonen: Gi myndighetene informasjon om frivillig sektor og dermed bedre grunnlag for den offentlige politikken.
  3. Legitimeringsfunksjonen: Bidra til å legitimere frivillig virksomhet som en viktig og selvstendig del av samfunnet, ved siden av offentlig og privat sektor
  4. Forskningsfunksjonen: Bedre forhold for statistikk og forskning om frivillig virksomhet

I Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) pekte departementet i tillegg på at registeret måtte ha bred oppslutning for å kunne realisere formålet, og at det derfor måtte være enkelt å bruke.

Loven ble vedtatt 29.6.2007 og trådte i kraft 1.12.2008.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg