Fluksmeter er et instrument for måling av magnetisk fluks. Ordet brukes også som betegnelse på et instrument hvor man måler flukstettheten (induksjonen) direkte.

Den enkleste form for fluksmeter består av et følsomt ballistisk galvanometer som er overdempet, slik at instrumentet etter å ha slått ut beveger seg meget langsomt tilbake til likevektsstillingen. Instrumentet er tilkoblet en spole med et kjent viklingsareal. Når spolen føres inn i, trekkes ut av eller dreies i et magnetfelt, induseres en strøm i spolen. Strømstøtet (produktet av strøm og tid), som er proporsjonalt med endringen i den magnetiske fluks gjennom spolen, måles med galvanometeret. Av det målte utslag på instrumentet kan den magnetiske induksjonen beregnes. Måleusikkerheten for slike fluksmetere er sjelden bedre enn ca. 2 %.

Noe nøyaktigere er instrumenter som utnytter Hall-effekten i en halvleder som plasseres i magnetfeltet. De mest følsomme fluksmetere er NMR-fluksmetere, hvor man med en nøyaktighet på ca. 10–6 kan bestemme den frekvensen som induserer en overgang mellom to spinntilstander av atomkjerner til bestemte stoffer som er anbrakt i magnetfeltet. Frekvensen er proporsjonal med den magnetiske flukstetthet og med kjernens magnetiske moment, og når dette er kjent, kan derfor flukstettheten beregnes (se kjernemagnetisk resonans).

En nyere metode for måling av små verdier av magnetisk fluks, eller små forandringer av fluksen, utnytter kvante-effekter i superledende tunneldioder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.