Store norske leksikon
Fenylalanin er en av 20 aminosyrer som deltar i oppbygging av proteiner. Den er en av de tolv essensielle aminosyrene, noe som betyr at den ikke kan produseres av kroppen, men må tilføres gjennom kosten. Gode kilder til fenylalanin er egg, kjøtt, lever, melk og soyabønner.
fenylalanin
Kroppens bruk av fenylalanin
Fenylalanin kan omdannes til aminosyren tyrosin av enzymet fenylalanin hydroksylase. Tyrosin kan videre omdannes til dopamin, noradrenalin og adrenalin som virker som signalstoffer i nervesystemet (nevrotransmittere).
Fenylalanin kan også omdannes til fargestoffet melanin, som produseres av hudceller for å øke beskyttelsen mot ultrafiolett stråling fra sola. Videre er aminosyren utgangspunkt for produksjon av søvnhormonet melatonin, som hjelper med regulering av søvn og døgnrytme.
Føllings sykdom
Den medfødte sykdommen fenylketonuri, også kalt Føllings sykdom, er en følge av nedsatt funksjon av enzymet fenylalanin-hydroksylase. Sykdommen fører til opphopning av fenylalanin, noe som fører til psykisk utviklingshemning og hjerneskade. Vanlig behandling er en strengt kontrollert diett for å minimere inntak av fenylalanin for å begrense symptomene.
- Les mer om fenylketonuri.
Kjemiske egenskaper
Alle aminosyrer har en sidekjede, også kalt en R-gruppe. Fenylalanin har en sidekjede som består av en ringstruktur kalt benzylgruppe. Sidekjeden til fenylalanin har ingen kjemisk ladning og gjør den til en uladd og upolar aminosyre.
Fenylalanin er sammen med tyrosin og tryptofan en av de tre aromatiske aminosyrene.
- Systematisk navn: 3-fenyl-2-aminopropansyre
- Kjemisk formel: C6H5–CH2CH(NH2)–COOH
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.