Fastning, deformasjonsherding, den økningen av styrke og hardhet samt reduksjonen av formbarheten i metaller og legeringer som opptrer etter kaldbearbeiding. I visse tekniske tilvirkingsprosesser, f.eks. ved trekking av tråd, setter fastning en grense for den deformasjonsgrad man kan oppnå uten varmebehandling (mellomgløding). Fastning under kontrollerte betingelser anvendes også for å øke styrken. Noen metaller og legeringer kan ikke herdes på annen måte enn ved fastning; f.eks. kaldvalsede aluminiumplater.

Fastning skyldes at glideplan i krystallgitteret hos de enkelte korn i materialet blokkeres, og formforandringen må etter hvert foregå ved glidning langs andre plan. Som et resultat av denne skjærdeformasjon vil kornene anta en form som avhenger av deformasjonsprosessen, f.eks. langstrakte korn etter trekking. Ved oppvarming til temperaturområdet for avfastning reduseres virkningene av fastning gradvis. Ved ytterligere heving av temperaturen inntrer først en fragmentering av de deformerte korn (polygonisering) og derpå en nydannelse av polyedriske, spenningsfrie korn ved rekrystallisasjon. Hos metaller og legeringer der rekrystallisasjonstemperaturen ligger under romtemperatur vil ikke fastning inntre; dette gjelder bl.a. tinn og bly.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.