Erinnyene, hevnende og straffende guddommer som forfulgte grove forbrytelser; personifikasjoner av gjengjeldelsen som før eller senere rammer synderen. De utfører således Zevs' vilje, men hører hjemme i underverdenen. Fremfor alt straffet de mened og modermord. De forfulgte Orestes da han hadde drept sin mor Klytaimestra for å hevne sin far Agamemnons død. Snart tenkes de som én, snart som tre (Alekto, Tisifone, Megaira). Ifølge Hesiod oppstod de av jorden, som var befruktet av bloddråper som falt på den da Khronos kastrerte Uranos.

Erinnyene blir allerede omtalt i de homeriske dikt, men særlig ofte i den klassiske greske tragedie. De kommer i uværsskyer, håret er slanger, og i hendene holder de svøper, som de pisker forbryterne med.

Til andre tider har man tenkt seg dem som mildere vesener (evmenider), som våker over den moralske verdensorden og beskytter dem som har angret og sonet sin forbrytelse. Aiskhylos skildrer overgangen fra hevngudinner til evmenider i sin tragedie Evmenidene, i nær tilknytning til deres kultus i Athen, der de hadde et tempel på østsiden av Areopagos. Til de greske erinnyer svarer hos romerne furiene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.