erinnyene

Erinnyene er i gresk mytologi hevnende og straffende guddommer som forfølger grove forbrytelser. De er personifikasjoner av den gjengjeldelsen som før eller senere rammer synderen og utfører sånn sett Zevs' vilje, men hører hjemme i underverdenen. Fremfor alt straffet de mened (å lyve under ed) og modermord. Erinnyene forfulgte Orestes da han hadde drept sin mor Klytaimestra for å hevne sin far Agamemnons død. Noen ganger tenkes de som én figur, andre ganger som tre (Alekto, Tisifone, Megaira). Ifølge Hesiod oppstod de av jorden, som var befruktet av bloddråper som falt på den da Kronos kastrerte Uranos.

Faktaboks

Uttale
erˈinnyene
Etymologi
gresk ‘de rasende’

Erinnyene blir omtalt allerede i Homers dikt, men de dukker opp særlig ofte i de klassiske greske tragediene. De kommer i uværsskyer, håret deres er slanger, og i hendene holder de svøper, som de pisker forbryterne med.

Til andre tider har de blitt tenkt på som mildere vesener (evmenider), som våker over den moralske verdensorden og beskytter dem som har angret og sonet sin forbrytelse. Aiskhylos skildrer overgangen fra hevngudinner til evmenider i sin tragedie Evmenidene, i nær tilknytning til deres kultus i Athen, der de hadde et tempel på østsiden av Areopagos. I romersk mytologi svarer furiene til erinnyene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg