Empirisk formel er et ord som tidligere ble brukt innen kjemien, og som omtrent tilsvarer det som nå kalles bruttoformel. Formelen angir mengdene av stoffer som inngår i en kjemisk reaksjon.
Den empiriske formelen stammer fra den tiden hvor en grunnstoffanalyse (også kalt elementæranalyse eller forbrenningsanalyse) var den eneste analysemetoden man hadde. I en grunnstoffanalyse ble en veiet masse av en kjemisk forbindelse brent, og mengden vann og karbondioksid ble bestemt kvantitativt. Også mengden av andre grunnstoffer i forbindelsen kunne bli bestemt. Fra disse dataene ble den empiriske formelen beregnet som formelen for forbindelsen med det minste antall atomer som stemte med analyseresultatene.
Formelen var avhengig av hvilke verdier som ble brukt for atomvekten til grunnstoffene, det vil si 1 for hydrogen, 12 for karbon og 16 for oksygen. Mer nøyaktige verdier ble brukt etter hvert som de ble tilgjengelige.
Grunnstoffanalysen ble særlig utviklet i tiden fra 1810 til 1840 av Joseph L. Guy-Lussac, Jøns Jacob Berzelius og Justus von Liebig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.