Øversteprestens drakt. Tysk kobbertrykk fra 1700-tallet.

. fri

Efod, betegnelse i Den hebraiske bibel/Det gamle testamente for en del av øversteprestens seremonielle drakt (2 Mosebok 28). Materialene til efoden er beskrevet  i 2 Mosebok 28, 6-14. Den skulle lages i kunstvev av gulltråd, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. Til efoden hørte to skulderbånd og et belte som efoden skulle spennes fast med. På skulderbåndene skulle settes to karneolsteiner (eller lapis lazuli) der det var inngravert navnene til de tolv israelittiske stammene, seks navn på hver stein. Slik skulle øverstepresten symbolisere hele folket under gudstjenesten. Steinene skulle settes i et flettverk av gulltråd. Beltet skulle veves på samme måten og med de samme materialer som efoden og i ett med denne.  

I andre bibeltekster kan ordet efod også betegne andre, og mer uspesifierte gjenstander. I den hebraiske teksten er både kong David (2. Samuelsbok 6,14) og profeten Samuel (1. Samuelsbok 2,18) iført en efod av lin. Her dreier det seg ikke om den rikt utsmykkede prestelige efod. Noen steder knyttes efoden til spådom, som i 1. Samuelsbok 23,9 og 30,7. Andre steder betegner ordet en gjenstand som tilbes. Et eksempel er Dommerne 8,27 der det fortelles at Gideon satte opp en efod, og at israelittene "drev avgudsdyrkelse med den der". En liknende beretning finnes i Dommerne 18,14, der efoden nevnes sammen med husguder og støpte bilder. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.