efod

Øversteprestens drakt. Tysk kobbertrykk fra 1700-tallet.
av . Falt i det fri (Public domain)

Efod, et forklelignende plagg som beskrives i Den hebraiske bibel/Det gamle testamente som en del av øversteprestens seremonielle drakt.

Faktaboks

Uttale
efˈod
Etymologi
usikker

Materialene til efoden er beskrevet i andre Mosebok kapittel 28, 6-14 . Den skulle lages i kunstvev av gulltråd, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. Til efoden hørte to skulderbånd og et belte som efoden skulle spennes fast med. På skulderbåndene skulle settes to karneolsteiner (eller lapis lazuli) der det var inngravert navnene til de tolv israelittiske stammene, seks navn på hver stein. Slik skulle øverstepresten symbolisere hele folket under gudstjenesten. Steinene skulle settes i et flettverk av gulltråd. Beltet skulle veves på samme måten og med de samme materialer som efoden og i ett med denne.

I andre bibeltekster kan ordet efod også betegne andre, og mer uspesifierte gjenstander. I den hebraiske teksten er både kong David (andre Samuelsbok kapittel 6,14) og profeten Samuel (første Samuelsbok kapittel 2,18) iført en efod av lin. Her dreier det seg ikke om den rikt utsmykkede prestelige efod. Noen steder knyttes efoden til spådom, som i første Samuelsbok kapittel 23,9 og 30,7. Andre steder betegner ordet en gjenstand som tilbes. Et eksempel er Dommerne kapittel 8,27 der det fortelles at Gideon satte opp en efod, og at israelittene "drev avgudsdyrkelse med den der". En liknende beretning finnes i Dommerne kapittel 18,14, der efoden nevnes sammen med husguder og støpte bilder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg