Dverggalakser er galakser som er lyssvake, små og lite massive sammenlignet med gjennomsnittlige galakser. Det anslås at dverggalakser er den galaksetypen som det finnes flest av i universet.

Av historiske grunner er galakser med absolutt størrelsesklasse MB ≳ –18 blitt kalt dverggalakser, men det finnes ikke en tydelig definisjon av dverggalakser.

Forskjellen i definisjon av en dverggalakse og en stjernehop  er i hovedsak basert på to ting: kinematikk  og kjemisk sammensetning. Stjernehoper har i motsetning til galakser svært lite mørk materie , noe astronomer kan beregne ut i fra bevegelsen til stjernene. Alle stjernene i en stjernehop har normalt sett lik kjemisk sammensetning, mens i en galakse er det større mangfold av kjemisk sammensetning. Det finnes dverggalakser som er mindre lyssterke og mindre massive enn stjernehoper.  

Fordi dverggalakser er små og lyssvake, er de vanskelig å observere, og det er kun i relativ nærhet det er mulig å oppdage alle dverggalakser i et gitt volum. Det finnes mange dverggalakser i den lokale gruppen, hvor noen av dem er satellittgalakser for Melkeveien og Andromedagalaksen. Det oppdages stadig vekk nye dverggalakser i den lokale gruppen. Basert på hvor store deler av himmelen man har dekket til nå med dype kartleggingsprosjekter, forventer astronomer at det totale antall dverggalakser bare rundt Melkeveien er omtrent 100. De fleste er ennå ikke oppdaget.

Mange dverggalakser er dominert av mørk materie i enda større grad enn normale galakser

Dverggalakser kan ha svært ulike strukturer og kan være vanskelig å plassere i det vanlige klassifiseringssystemet for galakser. Det skilles mellom ulike typer dverggalakser basert på forskjeller i mengden gass som er tilstede, alderen på stjernene i dverggalaksen, samt formen og lysstyrken til dverggalaksen:

  • elliptiske dverggalakser (dE)
  • sfæriske dverggalakser (dSph)
  • dvergspiralgalakse (dS)
  • irregulære dverggalakser (dIrr)
  • blå, kompakte dverggalakser (BCD-galakse)
  • ultrakompakte dverggalakser (UCD-galakse)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.