Diskret matematikk, matematikk som fortrinnsvis omhandler mengden av de hele (eller de rasjonale) tall, og derved skiller seg fra kontinuerlig matematikk, som gjør bruk av de reelle tall. Den klassiske matematiske analysen er et eksempel på en disiplin som omhandler kontinuerlige prosesser.

Diskret matematikk er strengt tatt ikke en egen disiplin, men en samlebetegnelse for den delen av matematikken som omhandler endelige prosesser, det vil si prosesser som ikke gjør bruk av grenseoverganger (se grense). Betegnelsen omfatter anvendelser som hører til under mange matematiske områder, spesielt tallteori, algebra, kombinatorikk, grafteori og mengdelære. Moderne datamaskiner, algoritme- og kompleksitetsteori bygger i stor grad på prinsipper fra diskret matematikk og matematisk logikk, noe som har gjort disse matematiske feltene svært aktuelle; kodeteori og kryptografi er andre disipliner med utgangspunkt i diskret matematikk som har viktige moderne anvendelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.