det babylonske fangenskap

Det babylonske fangenskap brukes i kirkehistorien som en betegnelse på pavenes opphold i den franske byen Avignon i årene 1309–1377.

I 1309 ble pavestolen på grunn av de politiske maktforholdene flyttet til Frankrike og Avignon. Paven ble knyttet til og avhengig av den franske kongen. Alle de sju pavene i Avignontiden var franskmenn.

Betegnelsen «pavestolens babylonske fangenskap» eller «eksil» henviser til Andre kongebok i Det gamle testamente og fortellingen om jødefolket fangenskap eller eksil i Babylon etter kong Nebukadnesar IIs erobring og ødeleggelse av Jerusalem og templet i 586 fvt. Eksilet varte i nesten femti år, til 538 fvt.