Degus er en gnager i slekta Octodon. Degus holdes som kjæledyr og har også vært brukt i medisinsk forskning.

Degusen veier 200–300 g og er den minste i slekta Octodon. Kroppslengden er 17–21 cm og halelengden 8–14 cm. På ytterste del av halen er hårene lenger, som en pensel. Hannen er litt større enn hunnen. Pelsen er stort sett ensfarga grå eller gråbrun, litt lysere på buksida. Kinntennene er forma som et åttetall, derav slektsnavnet Octodon (gresk octo 'åtte', don 'tann').

Degusen er veldig sosial og lever i grupper på 2-5 voksne hunner og deres unger. Vanligvis er det kun én voksen hann i gruppa, men noen ganger kan det være flere.  I paringstida blir hannene aggressive mot hverandre. Alle hunnene tar vare på alle ungene i gruppa, de kan også die hverandres unger. Det er 4-6 unger i kullet, som er velutvikla ved fødselen. Ungene bruker ultralyd for å påkalle oppmerksomhet. Når ungene blir voksne forlater de gruppa. Også voksne hunner kan forlate gruppa, så den er ikke veldig stabil. Hannen leker med ungene.

Degusen lever i ganske åpne og tørre områder, helst med stein og ur. Den er dagaktiv, men mest aktiv morgen og kveld. Den oppholder seg mest på bakken, men kan også klatre i busker. Gruppa graver ut et felles hulesystem som kan bli stort. De forsvarer sitt felles territorium, der stier leder til spiseplasser. Degusen spiser gras, blader, urter og frø, og kan gjøre skade på jordbruksavlinger. Den kan bruke seks timer om dagen på å spise, og den praktiserer også koprofagi for å få mest mulig næring ut av maten.

Degusen mangler evnen til å fordøye sukker, derfor har den blitt brukt i forskning på diabetes. Den er lett å holde i fangenskap, men flere må holdes sammen. Den er sosial og lite aggressiv som kjæledyr, men kanskje ikke utprega kosete. Den har en delikat kroppsbygning og må derfor håndteres med forsiktighet. Siden den ikke tåler sukker må den fóres med anbefalt fór. I fangenskap får den 1–10 unger og kan leve i mange år.

Degusen lever det vestlige Chile, på vestsida av Andesfjellene, fra lavlandet og opp til 2 000 meter over havet. Utbredelsesområdet er begrensa, men der den finnes kan degusen være svært vanlig og leve i høye tettheter. Deres nærmeste slektninger er chinchillider.

Det er fire arter i slekten Octodon. På engelsk kalles slekten for degus, mens hver enkelt art får endelsen "degu". Den arten som kalles degus på norsk, heter "common degu" på engelsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.