chinchillider

Pelsen er vanligvis grå eller brun, med ei mer eller mindre tydelig svart stripe over ryggen. De varierer i størrelse fra dvergchinchilla på 360 g til pampasviscacha på opptil 9 kg. Halen er middels lang (kortere enn kroppen) og godt pelskledd.

Chinchillider lever i de tørreste deler av vestre, midtre og sørlige Sør-Amerika, fra pampasen til Andesfjellene. Flere arter er meget godt tilpasse et liv høyt oppe i fjellene, hvor de foretrekker å bo i ur nær sletter med gras eller annen vegetasjon. Noen arter er nattaktive, mens andre er dagaktive.

Alle lever i kolonier, de lever i grupper som varierer i størrelse fra en familie til flere hundre dyr. Om morgenen sitter de gjerne og varmer seg i sola. Støvbad er også en populær aktivitet. De kommuniserer med mange forskjellige lyder.

Chinchillider er utelukkende vegetarianere som spiser gras, urter, busker, kaktus, frukt og bark. De kan gjøre lange hopp fra stein til stein. Noen legger lorten på spesielle steder, latriner, som kan brukes over flere generasjoner og bli ganske store.

• Slekten Chinchilla:“chilechinchilla” (“langhalechinchilla”) C. lanigera og “korthalechinchilla” C. chinchilla.
• Slekten Lagidium: L. ahuacaense, L. wolffsohni og fjellviscacha L. viscacia.
• Slekten Lagostomus: pampasviscacha L. maximus.

Alle chinchillider er blitt utnyttet av folk i lang tid, mange blir intensivt jaktet på både for kjøttet og skinnet (og for «sporten»). Pelshandelen fra slutten av 1800-tallet førte til en massakre av spesielt de to Chinchilla-artene, en halv million skinn ble årlig eksportert fra Chile alene. Dette førte til at de fleste bestander ble helt utrydda og begge arter er nå truet av utryddelse.

Korthalechinchillaen har en meget tett og lang pels og var derfor spesielt verdifull. Bestanden ble redusert med mer enn 90 %, og den er fortsatt i nedgang.

• Dyreliv i Argentina
• Dyreliv i Paraguay
• gnagere