Trompetrotter er en pattedyrfamilie i ordenen gnagere. Trompetrottene omfatter 14 arter i 8 slekter, som alle lever i den sørlige delen av Sør-Amerika. Den best kjente arten i Norge er antakelig degus, fordi den holdes som kjæledyr.
Trompetrotter er små til middelstore gnagere, med kroppslengde 15–40 cm og halelengde 4–18 cm. Hodet er stort og litt firkanta. Pelsen er tett og myk, og gråbrun hos de fleste artene. Én art er svart. Felles for alle er kinntenner forma som et åttetall.
De argentinske artene lever i tørre omgivelser, inkludert ørken. De er lite sosiale og lever enkeltvis. De chilenske artene lever i et mangfold av habitater, både skog, busk og halvørken. De er sosiale og lever i grupper.
Alle artene graver ganger i bakken, og disse kan bli ganske lange. Det finnes arter som lever mesteparten av livet under bakken, noen arter lever både under og over bakken, mens andre er aktive oppå bakken og bruker kun huler som skjulesteder. Hos de sosiale artene bruker alle individene i ei gruppe samme gangsystem. De som lever mest under bakken har en mer kompakt kroppsform med mindre føtter og ører. Trompetrotter er hovedsakelig planteetere, noen arter er generalister mens andre er mer spesialiserte i dietten.
Trompetrotter har lang drektighetstid, 60 til 100 dager. Derfor er ungene velutvikla ved fødselen og kan gå allerede få timer seinere.
Tre arter er kritisk trua av utryddelse og for andre er bestandene reduserte. Mange arter har en veldig begrensa utbredelse og er derfor sårbare. Generelt er ødeleggelse av levesteder (habitater) den viktigste trusselen, forårsaka av jordbruk, kvegdrift, avskoging og gruvedrift.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.