Bisfenol A er en kjemisk forbindelse som brukes i fremstilling av plast. Det er et hormonhermende stoff som har en del negative helseeffekter.
Bisfenol A fremstilles i en kjemisk reaksjon mellom aceton og fenol, der bokstaven A henspiller på at aceton brukes i reaksjonen. Molekylet består av to hydroksifenylgrupper og to metylgrupper.
Bisfenol A har vært brukt i produksjonen av ulike polymerer siden 1950-tallet, og utgjør en viktig byggestein for å lage stabile og slitesterke polymerprodukter i polykarbonat. Bisfenol A brukes for eksempel i drikkeflasker, matemballasje, tannhelseprodukter og i enkelte typer printing av bokstaver på papir. Stoffet benyttes også i kosmetikkprodukter, samt i epoksyharpikser til bruk som for eksempel korrosjonsbeskyttende lag i metallemballasje.
Bisfenol A er et hormonhermende stoff. Bisfenoler har hydroksylgrupper knyttet til benzenringene, og dette gjør at de kan etterligne blant annet østradiol, som er et østrogen. Det har blitt funnet små mengder stoffet i urin fra mennesker, noe som knyttes opp mot rester av bisfenol A tilgjengelig i en rekke kosmetikk og plastprodukter som benytter dette molekylet ved produksjon.
Bisfenol A har blitt koblet opp mot en rekke negative helseeffekter, og man ønsker derfor å regulere hvor mye av dette stoffet som brukes i forbrukerprodukter.
EUs mattrygghetsorgan (European Food Safety Authority, EFSA) gav i 2015 ut et råd om et maksimalt daglig inntak av bisfenol A på 4 mikrogram bisfenol A per kilo kroppsvekt. Disse grenseverdiene er imidlertid kontroversielle, og EFSA jobber for tiden med en ny vurdering av grenseverdier der man tar hensyn til ny forskning. Arbeidet forventes å gi nye retningslinjer i 2020.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.