Bisfenol A av Lars Egil Helseth. CC BY SA 3.0
Bisfenol A er en kjemisk forbindelse som brukes i fremstilling av plast. Det er et hormonhermende stoff som har en del negative helseeffekter.
Bisfenol A fremstilles i en kjemisk reaksjon mellom aceton og fenol, der bokstaven A henspiller på at aceton brukes i reaksjonen. Molekylet består av to hydroksifenylgrupper og to metylgrupper.
Bisfenol A har vært brukt i produksjonen av ulike polymerer siden 1950-tallet, og utgjør en viktig byggestein for å lage stabile og slitesterke polymerprodukter i polykarbonat. Bisfenol A brukes for eksempel i drikkeflasker, matemballasje, tannhelseprodukter og i enkelte typer printing av bokstaver på papir. Stoffet benyttes også i kosmetikkprodukter, samt i epoksyharpikser til bruk som for eksempel korrosjonsbeskyttende lag i metallemballasje.
Bisfenol A er et hormonhermende stoff. Bisfenoler har hydroksylgrupper knyttet til benzenringene, og dette gjør at de kan etterligne blant annet østradiol, som er et østrogen. Det har blitt funnet små mengder stoffet i urin fra mennesker, noe som knyttes opp mot rester av bisfenol A tilgjengelig i en rekke kosmetikk og plastprodukter som benytter dette molekylet ved produksjon.
Bisfenol A har blitt koblet opp mot en rekke negative helseeffekter, og man ønsker derfor å regulere hvor mye av dette stoffet som brukes i forbrukerprodukter.
EUs mattrygghetsorgan (European Food Safety Authority, EFSA) gav i 2015 ut et råd om et maksimalt daglig inntak av bisfenol A på 4 mikrogram bisfenol A per kilo kroppsvekt. Disse grenseverdiene er imidlertid kontroversielle, og EFSA jobber for tiden med en ny vurdering av grenseverdier der man tar hensyn til ny forskning. Arbeidet forventes å gi nye retningslinjer i 2020.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.