bilens understell

Tidligere ble bilene bygd i form av en ramme som man satte et karosseri på. I dag er chassis og karosseri bygd sammen, og laget av pressede metallplater. Illustrasjonen viser et Audi-chassis for en firehjulsdreven bil. Bremsene er av skivetype med store klossbærerer (calipers); fjæring og støtdemping skjer med MacPhersontype fjærbein.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Oversikt over system for luftfjæring.

  1. Luftbelger
  2. Styreenhet
  3. Signalledninger til kontrolleringsenhet med informasjon om trykk og lignende, og for styring av solenoidventilene. Det går også ledninger til kompressoren.
  4. Overtrykksventil
  5. Luftfilter for luft ut til systemet
  6. Solenoidventiler som styrer hvor lufta skal gå
  7. Luftkompressor
  8. Lufttank
Luftfjæring
Av /Fagbokforlaget.

Artikkelstart

Bilens understell består av selve hjulene og det som holder dem på, samt bremser, styring, fjærer og støtdempere. Vanlgivis brukes ordet hjuloppheng om understellet, men dette er ikke helt presist siden understellet som regel består av mer enn selve hjulopphenget. Hjulopphenget består i hovedsak av komponenter som kun har med hjulets vandring og kontakt med underlaget.

I noen biler inneholder understellet også en fremre hjelperamme som bærer motor, girkasse og nedre festepunkt for hjulopphenget fremme. Tilsvarende hjelperamme kan også finnes bak, for festepunkt for hjulopphenget og eventuelt differensial og/eller elektrisk motor ved bakhjulsdrevne eller firhjulsdrevne biler.

En av de mest vanlige hjulopphenget på lette kjøretøy er en «MacPherson-forstilling». Her er fjær og støtdemper samlet i en «legg» som holder hjulet på plass, med riktig sporings- og styringsgeometri. Fjærbenet er nesten alltid støttet av et nedre festepunkt i karosseriet eller i en hjelperamme, mens det øvre festet sitter i den indre skjermen eller karosserivangen.

Et annet mye brukt hjulopphengsystem kalles et multilink system er et antall (ofte fem-seks) bærearmer som står i forskjellig vinkel, for å stage opp hjulet i x-, y- og z-retningen. Dette skiller seg fra MacPherson ved å bestå av flere deler.

For å få en mer komfortabel og også kunne justere bilens høyde for å kompansere for last i bilen, brukes ofte luftfjæring. luftfjæring er mye brukt på tyngre kjøretøy, men brukes også på lette kjøretøy. Citroen utviklet på 50tallet et hydropnaumatisk hjuloppheng for å få en mer komfortabel kjøreopplevelse på etterkrigstidens dårlige veier. Dette systemet ble faset ut mer og mer fra ca 2008.

Hva som er det «beste» hjulopphenget vil alltid være et spørsmål om hva fører skal bruke bilen til og hva bileieren strengt tatt trenger. Skal bilen være sportslig er ofte hjulopphenget fastere og stivere for enklere ha kontroll på bilen ved raske retningsforandringer. Ønsker fører en mer komfortabel kjøreopplevelse ønskes et mykere hjuloppheng. Generelt har de dyrere bilene et mer komfortabelt og avansert hjuloppheng enn de rimeligere bilene ved at fører kan velge om fører ønsker et sportslig eller komfortabelt hjuloppheng. Dette gjøres ved hjelp av en bryter ved førerplassen. Disse bilene bruker forskjellige systemer, eksempelvis elektronisk styrte støtdempere.

Det teknisk beste hjulopphenget kan ses på løpsbiler av type Formel 1 ol. Der styres hjulene vertikalt av parallelle bærearmer som slik sørger for at sporvidden hele tiden er den samme, og gjør at opphenget får så lavt tyngdepunkt og så stor stabilitet som mulig. Hjulene holdes svært godta fast, og bilens tendenser til nikking og neiing ved bremsing og akselerasjon, er nesten eliminert. Bilene går også ganske «flatt» selv gjennom skarpe kurver.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg