Bergingsforretning var den forretningen som ble utført av en embetsmann i etterkant av et skipsforlis, hvor skip, mannskap og vrakgods skulle håndteres ifølge lovens bestemmelser. Begrepet er hovedsakelig knyttet til perioden før 1900-tallet og før organiserte tiltak for berging og forebygging av ulykker på sjøen ble satt i verk. Mye av ansvaret lå på lokalbefolkningen, den lokale kjøpmannen eller proprietæren, og myndigheter som lensmann og fogd. Bergingsforretningen ble dokumentert i en bergingsjournal som ble skrevet av fogden eller en annen embetsmann ved forlisstedet.
Bergingsforretningene er basert på embetsmennenes egne observasjoner, avhør av lokalbefolkningen ved forlisstedet og undersøkelser utført av lokale myndigheter. Skipets mannskap kunne også bidra med opplysninger, men det er i hovedsak sjøforklaringene som tar for seg mannskapets beretninger og årsaken til ulykken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.