bergingsforretning

Artikkelstart

Bergingsforretning var den forretningen som ble utført av en embetsmann i etterkant av et skipsforlis, hvor skip, mannskap og vrakgods skulle håndteres ifølge lovens bestemmelser. Begrepet er hovedsakelig knyttet til perioden før 1900-tallet og før organiserte tiltak for berging og forebygging av ulykker på sjøen ble satt i verk. Mye av ansvaret lå på lokalbefolkningen, den lokale kjøpmannen eller proprietæren, og myndigheter som lensmann og fogd. Bergingsforretningen ble dokumentert i en bergingsjournal som ble skrevet av fogden eller en annen embetsmann ved forlisstedet.

Bergingsforretningene er basert på embetsmennenes egne observasjoner, avhør av lokalbefolkningen ved forlisstedet og undersøkelser utført av lokale myndigheter. Skipets mannskap kunne også bidra med opplysninger, men det er i hovedsak sjøforklaringene som tar for seg mannskapets beretninger og årsaken til ulykken.

Formål

Formålet med bergingsforretningen var å sørge for korrekt håndtering av vrakgodset og å loggføre bergingsarbeidet. Bergingsjournalen ble således et viktig utgangspunkt for utregning av lønn og andre utgifter. Bergingsjournalen inneholder informasjon om ulykkesforløpet, håndteringen av skipet, vrakgodset og de overlevende. Den inneholder også spesifikke opplysninger om hva slags vrakgods som ble berget og hvor mye det var verdt. Dette var opplysninger som ble sendt inn til sentralmyndighetene og brukt til å vurdere om det skulle holdes auksjon over vrakgodset, eller om det skulle returneres til eieren.

Lovgiving

Gjennom bergingsforretningen ble det undersøkt hvorvidt lokalbefolkningen ved forlisstedet forholdt seg til gjeldende lovbestemmelser. Bergingsjournalen kan derfor inneholde mer formelle undersøkelser og avhør av lokalbefolkningen i forbindelse med unndratt vrakgods eller andre forsømmelser og lovbrudd.

Bergingsforretningene ble utført i henhold til bestemmelser i Christian 4s norske lov av 1687 og Frederik 5s forordning av 1705.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Oddleif Lian: Forlis på Lista i 1750, Arkivmagasinet nr. 3, Tangen 2007
Christian Vs norske lov av 1687, Fjerde Bog. 4 Cap. Om Skibbrud og Vrag
Frederik IVs Forordning om Forhold med strandede Skibe og Gods, København 1705

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fra 1660 til 1814

Øystein Lydik Idsø Viken

Ph.d. i historie