Det russiske seilskipet Jedinorog ( «Enhjørning») var et militært transportskip som forliste utenfor Hitra på Trøndelagskysten 19. oktober 1760. Skipet var lastet med krigsmateriell, og var på vei fra Kronstadt utenfor St. Petersburg til havnebyen Arkhangelsk

Kildematerialet etter forliset er nokså enestående. Skipsvrak og vrakrester ligger i dag like ved Sæbuodden, lengst vest på Hitra, og er fredet under kulturminneloven.

Jedinorog var et tremastet seilskip av typen «pink», som ble bygget i Russland etter et større initiativ av Peter den store. Skipet ble bygget ved Solombalskaya Verft i Arkhangelsk i 1758 og ble sjøsatt 25. mai 1759.

Skipet var 40 meter langt, 10 meter bredt og 3 meter dypt, og utrustet med 22 kanoner. I 1760 var Jedinorog under eierskap av keiserinne Elizabeth av Russland og under kommando av kaptein Vasilij Bulgakov. Skipet var med et mannskap på nærmere 130 mann på vei til Arkhangelsk med en ladning kanoner, tauverk, skipsankere og bly.

Jedinorog hadde under en storm høsten 1760 kommet opp under Færøyene, etter å ha passert København i mai måned samme år. Deretter ankret det opp ved fiskeværet Veiholmen Smøla 16. oktober, i et forsøk på å finne et sted å proviantere.

Stormen fortsatte og de sendte bud på los ved å fyre av kanonskudd. Tre loser fra Veiholmen ble tatt om bord. De flyttet skipet lengre inn i fjorden og kappet mastene i et forsøk på å berge skipet, men natt til søndag 19. oktober slet Jedinorog fortøyningene og drev inn i bergene på Sæbuøya på Hitra hvor det ble totalvraket. Hele mannskapet, samt de tre norske losene, omkom i ulykken.

Ni russiske matroser og to tømmermenn var i forkant av ulykken sendt i land for å reparere en skadet robåt, og berget dermed livet.

Ifølge lovenhadde lokalbefolkningen plikt til å melde fra om forliset til myndighetene og umiddelbart sette i gang med berging. Det drev i land vrakgods på begge sider av Ramsøyfjorden, som skiller Hitra og Smøla.

Store mengder mennesker samlet seg i fjæra for å bidra i arbeidet. Av de mange kanonene som skipet førte og transporterte var det bare én som ble funnet på 1700-tallet. For det meste var det diverse trebiter og metallgjenstander, samt en god del tauverk som ble funnet. Av mer konkrete gjenstander fant de en kobberkjele, noe dekketøy og klær. Alt dette ble solgt på auksjon.

Samtidig skal det ha blitt funnet flere døde etter forliset. En kvinne ble funnet i live, men døde før hun kom i hus. Kvinnens identitet er ukjent.

I etterkant av et forlis skulle det føres bergingsforretning, som ble ført av fogden eller hans fullmektig. Etter Jedinorog har vi to slike bergingsforretninger; én for Smøla og én for Hitra, fordi øyene lå under ulike jurisdiksjoner.

De elleve overlevende russerne ble værende på Smøla fram til de kunne transporteres tilbake til Russland åtte måneder senere. I denne perioden oppstod det en konflikt mellom russerne og hitterværingene, hvor begge parter beskyldte hverandre for vrakplyndring og voldelig oppførsel.

Eieren av Sæbuøya og handelsmann på naboøya Rørøya, Henrik Dons, sendte klage til fogden da russerne skal ha vært over på gården hans og herjet. Som grunneier var det Henrik Dons som hadde hovedansvaret for bergingsarbeidet, men det var først etter et besøk av russerne en uke etter forliset at Dons meldte fra til myndighetene. Det var russernes losjivert på Smøla som endte med å få en reprimande etter flere lignende besøk på Rørøya høsten og våren 1760-1761.

Flere ulike rykter og sagn har spredt seg om denne begivenheten i etterkant, og har overlevd fram til våre dager både på Hitra og Smøla. Sagnene kommer i flere ulike varianter, men et par element går igjen flere steder: det skal ha vært en enkedronning med om bord, skipet skal ha transportert over 700 emigranter på vei til England, hitterværinger skal ha vært på røvertokt og tatt livet av flere russere som skal ha overlevd forliset, og en kvinne skal ha overlevd og blitt stammor til en hel slekt på Hitra.

Kanon fra Jedinorog på havbunnen. Avbildet er Erik Aukan. 

Kanon av Nils Aukan. Gjengitt med tillatelse

Det har vært dykket flere ganger ved vraket av Jedinorog. I 1877 organiserte Nordenfjeldske Dykkerselskap en ekspedisjon til vrakstedet, hvor nærmere hundre kanoner ble hentet opp og deretter solgt til bedrifter i Hull og Manchester i England.

På 1990-tallet ble det gjennomført en marinarkeologisk undersøkelse ved marinarkeologer fra NTNU i Trondheim. Undersøkelsen skjedde i forbindelse med Statoils utbygging av gassrørledningen fra Haltenbanken til Tjeldbergodden, da det ble klart at vrakstedet lå i den planlagte traseen til gassrørledningen. 

  1. Riksarkivet, Renteskriverkontorene, Nordafjelske kontor, Trondheimstifts ktr. Journalsaker 1760, pakke 295. Journalnummer 1093. Journal og bergingsforretning av Jacob Pedersen Topp 22.11.1760
  2. Statsarkivet i Trondheim, Fosen futeembetes arkiv, Vrak og hittegods vedr. 1741-1806, Pakke FbH480. Journal og bergingsforretning av Henrik Bull 15.11.1760; Brev til Johan Ruberg fra Henrik Dons 27.10.1760 
  • Bjørkvik, Eilert: Russerforliset i Kvenværet i 1760; tradisjon og dokumenter, Årbok for Fosen 1974
  • Hermanstad, Sarah D.: Forliset av Enhjørningen; Plyndring eller berging? Masteroppgave i historie, Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Trondheim 2012
  • Jasinski, Marek E.: Enhjørningen; om et dramatisk forlis med maritimarkeologisk etterspill, nr. 2 i skriftserien Spor, Trondheim 1994
  • Søreide, Fredrik: Ships from the depth: Deepwater Archaeology, Texas 2011

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.