behandlinsgbiobankloven

Artikkelstart

Behandlinsgbiobankloven er en lov som skal «sikre at innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon av materiale som inngår i en biobank foretas på en etisk forsvarlig måte, og at biobanker utnyttes til individets og samfunnets beste». Humant biologisk materiale er i behandlingsbiobankloven definert som «organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av slikt materiale fra levende og døde mennesker».

Faktaboks

Også kjent som
Lov om behandlingsbiobanker av 21. februar 2003 nr 12; biobankloven

Loven er av 21. februar 2003, og trådte i kraft 1. juli 2003.

Formål

Loven innebærer at det er en strengere regulering av biologisk materiale (inkludert analyseresultater) enn av andre data. Forskere må søke om tillatelse til å drive et forskningsprosjekt og samtidig søke om å etablere en biobank. Spesielt stilles det strengere krav til samtykke og til forvaltning av biobanker.

Loven skal sikre etisk forsvarlig innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon av materialet i biobanker, det vil si samlinger av humant biologisk materiale og opplysninger utledet av dette. Loven skal også sørge for at biobanker blir utnyttet til individets og samfunnets beste; norske biobanker inneholder allerede 20 millioner navngitte prøver, og biobankloven skal sørge for at disse benyttes til helsemessige formål, herunder diagnostikk, behandling, forskning og undervisning, og ikke blir misbrukt eller kommer på avveie eller blir handelsvare.

Forvaltning av biobanker

Loven gir også vilkår for opprettelse og nedleggelse av biobanker. For å sikre offentlig styring og kontroll av virksomheten, skal det ved opprettelse av biobanker sendes melding til Helsedepartementet. Det skilles mellom diagnostiske biobanker, behandlingsbiobanker og forskningsbiobanker. De to førstnevnte typene er samlinger av humant biologisk materiale som er avgitt for medisinsk undersøkelse, diagnostikk og behandling. I en forskningsbiobank er hensikten med samlingen derimot å anvende materialet til forskning. Før forskningsbiobanker kan etableres, skal departementet vurdere opprettelsen på bakgrunn av en uttalelse fra en regional komite for medisinsk forskningsetikk.

Kritikk

Loven er kritisert for å være både ufullstendig og uklar på flere punkter. For eksempel er det uklart hvordan giverens samtykke til bruk av materialet skal skje i praksis. Det er også uklart hvordan det offentlige, som eier biobankene, skal samarbeide med forskere og legemiddelindustrien, og hvem som skal bestemme tilgangen til materialet i en biobank.

Tilstøtende lover

Behandlingsbiobankloven har økt bevisstheten om verdien av det biologiske materialet. Forskningsprosjekter reguleres i dag av mange lover og reguleringer med delvis overlappende virkeområde. Som følge av behandlingsbiobankloven har Helse- og omsorgsdepartementet opprettet et nasjonalt biobankregister ved Folkehelseinstituttet. Biobankregisteret gir oversikt over alle eksisterende humane biobanker med helsefaglige formål.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Andreas Lien

Skrivefeil i tittelen skal nok stå Behandlingsbiobankloven.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg