kortslutning

Kortslutning, oppstår i en elektrisk krets når det inntreffer en uønsket forbindelse med svært lav motstand mellom to eller flere ledere i et elektrisk anlegg. Dersom kretsen er spenningssatt, vil det flyte en kortslutningsstrøm i kretsen. Denne strømmen er mange ganger større enn den maksimalt tillatte strømbelastningen.

Kortslutningsstrømmen beregnes utifra spenningen som betegnes U og motstand som betegnes med R. Utifra formelen

I = U / R

ser vi at når motstanden R går mot 0 vil strømmen gå mot uendelig.

Årsaken til slike kortslutninger kan være mange. De vanligste er: isolasjonssvikt, feilaktig bruk av verktøy, løse konstruksjonsdeler eller andre fremmedlegemer som kommer inn mellom fasene, trær eller grener som faller ned over linjene, ledere som slår sammen når islast løsner, nedblåste linjer, store fugler som kommer mellom fasene, brytere som blir lagt inn mot en kortsluttet og jordet linje, samt linjebrudd, som ofte gir direkte metallisk forbindelse.

Den direkte forbindelsen opphører ofte hurtig, men den tenner vanligvis en lysbue (eksplosjonsartet) som vil brenne inntil et vern (sikringer eller effektbrytere) bryter kortslutningsstrømmen. Lysbuen har normalt meget lav motstand, mens temperaturen kan gå opp i mange tusen grader celsius.

Brannfaren ved en kortslutning består av både lysbuen og den oppvarming resten av kretsen blir utsatt for. Lysbuen kan gi store brann- og øyenskader (ultrafiolett lys), og fordampet metall kan skade lungene.

Brytere, ledninger og apparater må dimensjoneres slik at de tåler de påkjenningene som kortslutningsstrømmen er årsak til. Disse påkjenningene er først og fremst mekaniske og termiske. Videre må de effektbryterne og/eller sikringene som sitter i kretsen, greie å bryte de største kortslutningsstrømmene som forekommer på det stedet det gjelder.