Arbeidsinnsats, tiltak som ble satt i verk i det okkuperte Norge, særlig i 1943, i sammenheng med det tyske krafttaket for å skaffe arbeidskraft til militærarbeid o.a. Lov om den nasjonale arbeidsinnsats ble kunngjort 22. feb. 1943 og var et farlig redskap i regimets hender. I første rekke skulle man registrere arbeidskraften med tanke på en bedre utnyttelse innenfor primærnæringene. Hjemmefrontens ledelse stilte seg først avventende til registreringen, bl.a. fordi man gjerne ville ha på det rene om utskrivningen bare skulle tjene til å øke matproduksjonen. Men det viste seg snart at svært mange ble utskrevet til arbeid som direkte tjente Tysklands krigføring, særlig til bygge- og anleggsarbeid. Fra mai 1943 ble ordningen boikottet, og en rekke av de innkomne registreringsskjemaer var falske. Da det våren 1944 ble tale om å skrive ut hele årsklasser til arbeidsinnsats, satte motstandsbevegelsen alle krefter inn, fordi den fikk kjennskap til at det var fare for mobilisering av norsk ungdom til tysk krigstjeneste. 18. mai 1944 ble registreringskontoret i Oslo ødelagt, og kort etter fulgte flere andre dramatiske sabotasjeaksjoner.

Arbeidsinnsatsen ble en avgjort fiasko for tyskerne, men på den annen side fikk de i altfor høy grad den nødvendige norske arbeidskraft på frivillig basis, idet man regner at over 100 000 nordmenn tok tyskerarbeid under krigen, lokket av de høye lønningene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.