Analemma over Budapest
Solens analemma over Budapest i Ungarn klokken 8:00 om morgenen. Bildet er tatt mot øst, med elven Donau i forgrunnen.
Analemma
Figur 1. Solens analemma klokken 12:00.
Analemma
Av .

Analemma er en kurve som beskriver hvordan Solens posisjon på himmelen på samme klokkeslett forandrer seg gjennom året.

Faktaboks

Etymologi
gresk ‘bæreanordning’, viser til sokkelen med påmontert solur

Kurven som vises i figuren fremkommer om vi tenker oss at vi tar et bilde av Solen hver dag gjennom et helt år på det samme klokkeslettet, med teleskopet vendt mot sør og med samme helningsvinkel hver gang.

Egenskaper

Analemma-kurven har form som et asymmetrisk åttetall (se bilde og figur). Den har en utstrekning på ca. 47o i nord-sør-retning (langs meridianen), og en største utstrekning på knapt 8o i øst-vest retning.

Solen står rett i sør kl. 12:00 fire dager i året: 13. april, 10. juni, 29. august og 24. desember. Datoene kan variere en dag eller to.

Årsaker

Solens forflytning i forhold til teleskopets retningslinje skyldes to fenomener:

  1. Helningen til Jordas rotasjonsakse. Jordaksen heller 66,6° på Jordas baneplan, ekliptikken.
  2. Jordas bane er en ellipse.

Om Jordas rotasjonsakse ikke skrånet, det vil si at ekvatorplanet hadde ligget i samme planet som Jordas bane (ekliptikken), ville analemmaen klappet sammen til en strek i øst-vest retningen.

Hvis Jordas bane hadde vært en sirkel ville Jorda gått med konstant fart og Solen ville stått i sør til samme tid fra dag til dag. Da ville analemmaen klappet sammen til en rett linje langs meridianen. Den tenkte solen man her ser for seg kalles middelsolen.

Men siden jordbanen er en ellipse (Keplers 1. lov), vil farten variere (Keplers 2. lov). Jorda går fortest i desember/januar og saktest i juni/juli. I løpet av året vil den tenkte middelsolen av og til ligge litt foran og av og til litt bak den sanne Solen. Det er tidsforskjellen, den såkalte tidsjevningen på maksimalt ca. 15 minutter, mellom disse to solene som utgjør analemmaens øst-vest utstrekning.

Om vi forestiller oss at Jordas akse ikke skrånet og at Jordas bane var en sirkel i stedet for en ellipse, ville Solen befunnet seg i det samme punktet på himmelen på det samme klokkeslettet hver dag gjennom hele året. Analemmaen ville altså vært et punkt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg