Solens forflytning i forhold til teleskopets retningslinje skyldes to fenomener:
- Helningen til Jordas rotasjonsakse. Jordaksen heller 66,6° på Jordas baneplan, ekliptikken.
- Jordas bane er en ellipse.
Om Jordas rotasjonsakse ikke skrånet, det vil si at ekvatorplanet hadde ligget i samme planet som Jordas bane (ekliptikken), ville analemmaen klappet sammen til en strek i øst-vest retningen.
Hvis Jordas bane hadde vært en sirkel ville Jorda gått med konstant fart og Solen ville stått i sør til samme tid fra dag til dag. Da ville analemmaen klappet sammen til en rett linje langs meridianen. Den tenkte solen man her ser for seg kalles middelsolen.
Men siden jordbanen er en ellipse (Keplers 1. lov), vil farten variere (Keplers 2. lov). Jorda går fortest i desember/januar og saktest i juni/juli. I løpet av året vil den tenkte middelsolen av og til ligge litt foran og av og til litt bak den sanne Solen. Det er tidsforskjellen, den såkalte tidsjevningen på maksimalt ca. 15 minutter, mellom disse to solene som utgjør analemmaens øst-vest utstrekning.
Om vi forestiller oss at Jordas akse ikke skrånet og at Jordas bane var en sirkel i stedet for en ellipse, ville Solen befunnet seg i det samme punktet på himmelen på det samme klokkeslettet hver dag gjennom hele året. Analemmaen ville altså vært et punkt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.