an (tysk forstavelse)

På tysk er an både preposisjon, adverb og forstavelse (prefiks). Preposisjonen an svarer til de norske preposisjonene 'ved', 'til' ('bort til'), 'på' og 'om'.

An tilhører en gruppe preposisjoner som på tysk kalles Wechselpräpositionen, det betyr at de veksler mellom å styre to kasuser: dativ og akkusativ. Hvis man for eksempel vil uttrykke bevegelse mot et sted brukes akkusativ:

• Wir fahren an den Strand –> Vi drar til stranden.

Når man skal uttrykke at man befinner seg på stedet, brukes dativ:

• Wir sind am Strand –> Vi er er på stranden.

Som adverb er bruken ganske begrenset, men her er et par eksempel:

• Der Motor/ das Radio ist an –> Motoren/ radioen står på.

I løst sammensatte verb (trennbare Verben) fungerer an- som forstavelse (verbpartikkel). Noen eksempler på slike verb er anfangen (begynne), anmelden (melde seg på), anklopfen (banke på), ankommen (ankomme), anziehen (kle på, trekke/trekke til seg). På norsk har an- her ofte betydningen 'på'. I tysk språk dannes mange verb ved hjelp av slike forstavelser.

Mange substantiv dannes også med forstavelsen an-. De er ofte laget med verbet som utgangspunkt, det vil si at de er avledninger av verbet, som for eksempel der Anfang (begynnelse fra anfangen), die Anmeldung (påmelding, fra anmelden), der Anzug (dress, påkledning, fra anziehen).

På norsk stammer de fleste ord med forstavelsen an- fra nedertysk. Noen eksempel er verbene 'anbefale', 'anerkjenne', 'angi', 'angå', 'anslå', 'anta' og substantiv som 'anbud', 'anslag', 'anbefaling'.

Adverbet 'an' i norsk, som i uttrykkene 'gripe an', 'gå an', 'komme an på', stammer også fra nedertysk.