Taushetsplikt for helsepersonell reguleres av lov om helsepersonell m.v av 2. juli 1999 nr. 64, kapittel 5.

Taushet innebærer at helsepersonell ikke skal si noe, eller uttrykke seg på andre måter slik at informasjon flyter.

Taushetsplikt for helsepersonell omfatter opplysninger om pasient og bruker, både om pasientens eller brukerens fysiske og psykiske helsesituasjon og sykdomsforhold, men også andre personlige forhold slik som slektskap, økonomi, boforhold, familieforhold med videre, som helsepersonell får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Informasjon om at en pasient er innlagt på sykehus eller har oppsøkt helsepersonell er som hovedregel også taushetsbelagt

Det er den pasienten eller brukeren som har gitt opplysningene som er vernet av taushetspliktreglene. Taushetsplikten setter ikke noe forbud mot å motta opplysninger. Opplysninger som er underlagt taushetsplikt kan ikke videreformidles til en tredjemann uten at dette er avklart med den som har gitt opplysningene. Pasientene og brukerne eier sine opplysninger og kan som hovedregel selv bestemme hvem som skal få tilgang til dem.

Utveksling av taushetsbelagt informasjon mellom helsepersonell skal kun skje når det er nødvendig for behandling og oppfølgning av pasienten eller brukeren. Utveksling av informasjon mellom helsepersonell utover dette vil kreve at pasienten har samtykket, eller at det er en lovbestemmelse som sier at det er i orden på nærmere bestemte vilkår.  

Taushetsplikten omfatter også opplysninger helsepersonell får tilgang til utenfor tjenesteforholdet, så lenge opplysningene mottas fordi vedkommende er helsepersonell. Dersom helsepersonell utfører administrative oppgaver og ikke utøver sin profesjon som f.eks lege eller sykepleier, gjelder ikke taushetsplikten etter helsepersonelloven. I slike tilfeller vil forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser gjelde, forutsatt at det er snakk om et offentlig tjenesteforhold.

Helsepersonells taushetsplikt er en aktiv plikt ved at de må hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Det innebærer blant annet at håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger må skje på en forsvarlig måte.

Det er flere hensyn som ligger til grunn for helsepersonells taushetsplikt. I løpet av arbeidsdagen får helsepersonell sensitiv informasjon om pasienter og brukere. Informasjon som helsepersonell  mottar går ofte utover det man tenker på som medisinsk informasjon.  Pasientens eller brukerens familieforhold, personlige egenskaper og laster med videre vil kunne bli kjent for de som behandler eller ivaretar pasienten eller brukeren. De fleste pasienter vil trolig ønske at helsepersonell ikke meddeler slike opplysninger videre. Taushetsplikt har for en stor del med tillit å gjøre. 

Det følger av forarbeidene til helsepersonelloven at taushetspliktbestemmelsene skal hindre at pasienter unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp. Det er viktig at pasienter kan gi all informasjon av betydning for egen helse, uten å måtte være redd for at helsepersonell kontakter politiet eller på andre måter formidler informasjonen videre. Pasienten skal følge seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke nyttes i andre sammenhenger.

Den taushetsplikten som påhviler autorisert helsepersonell er lovregulert i helsepersonelloven §§ 21 til 29 b. Formålet med taushetspliktbestemmelsene er å verne pasientens integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. 

Helsepersonelloven § 21, som er hovedregelen om  helsepersonells taushetsplikt, samsvarer med pasienters rett til vern mot spredning av opplysninger etter pasient og brukerrettighetsloven § 3-6.

I helsepersonelloven § 22 følger det at pasienten kan samtykke til at opplysninger videreformidles. I helsepersonelloven § 23 er det lovregulert enkelte unntak fra taushetsplikten. Lovens § 24 regulerer opplysninger etter en pasient er død, mens øvrige bestemmelser går på muligheten til å formidle opplysninger til andre med videre.

Kilder

Velferdsrett II Barnevern- og sosialrett. Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse (2012), Kapittel 4.

Rundskriv IS 2012-8. Se kapittel 5. 

Ot.prp. nr. 13 (1998-99) Om lov om helsepersonell m v (helsepersonelloven).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.