Yves Klein

Fra 1949 eksperimenterte han med ulike farger i sine monokromer inntil han i 1957 utviklet en egen blåfarge han kalte International Klein Blue (IKB).

I 1958 vakte han skandalepreget sensasjon med en utstilling kalt Le Vide («tomheten», den fulle tittelen var La spécialisation de la sensibilité à l’état matière première en sensibilité picturale stabilisée, Le Vide) på Galerie Iris Clert i Paris. Utstillingen bestod av et i utgangspunktet tomt galleri med hvite vegger. Klein organiserte åpningen som en hendelse, blå drinker ble servert og vakter fra Republikanergarden sørget for at et begrenset antall betraktere kunne entre galleriet samtidig.

Samme år eksperimenterte han med bilder laget som avtrykk av nakne kvinnekropper påført blå IKB-maling, det han kalte Anthropometries. I 1960 vakte han igjen oppsikt med en demonstrasjon av hvordan anthropometriene hans ble til. Nakne kvinner innsmurt med blåmaling dro hverandre over lerreter lagt på gulvet; «forestillingen» ble akkompagnert av hans egen Symphonie Monotone, der én note ble holdt i ti minutter, etterfulgt av ti minutters stillhet.

I november 1960 offentliggjorde Klein den kjente fotomontasjen Le Saut dans le Vide («spranget ut i tomrommet»), et foto fremstillende Klein som kaster seg fra andre etasje i en bygning i en Paris-forstad. Bildet, som er satt sammen av to fotografier, ble publisert i Kleins artist's book Dimanche («Søndag») som var formet som en firesiders fullformat-avis og solgt i aviskiosker i Paris i løpet av én dag.

Dimanche inneholdt også tekster og andre av Kleins kunstverk, inkludert manifestet Theatre du Vide. Manifestet består av en rekke beskrivelser av performance-handlinger som kan ses som forløpere for den senere fluxus-kunstens happenings.

Klein utarbeidet også teorier om luftarkitektur og tegnet ildfontener og ild-vann-fontener. I Galerie Iris Clert stilte han også ut svamper. I 1960 laget han sine første cosmogonies (malerier utformet av vann, vind og lignende), og året etter begynte han med ildmalerier.