Wolfgang Klafki

Klafki har arbeidet som folkeskolelærer, og var fra 1963 til 1992 professor i pedagogikk ved Marburg Universitet.

Klafki har bidratt til å utvikle dannelsesbegrepet og teorier om dannelse. Dannelse beskriver hvordan et menneske har mulighet til å forme sin egen personlighet, og for Klafki var dannelse målet for skolens arbeid med elever. Klafki hevdet at for å oppnå dannelse var både lærerens og elevens anstrengelser nødvendige. Lærerens oppgave var ifølge Klafki å åpne (den faglige) verden for eleven, men eleven måtte selv velge å gå veien mot dannelse. Undervisning og læring måtte skje innenfor en horisont der dannelse var det langsiktige målet.

Klafkis faglige utgangspunkt var åndsvitenskapelig tradisjon som var en ledende retning i Tyskland frem til Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933. Åndsvitenskapelig pedagogikk la vekt på at historisk kunnskap var viktig for å oppnå god situasjonsforståelse både i forskning og i praktisk undervisning. Historien har formet de omgivelsene og idéene som praktisk pedagogikk må virke i, og Klafki hevdet at nye pedagogiske idéer må leve side om side med velprøvde tradisjoner.

I åndsvitenskapelig tradisjon bruker både forskere og lærere hermeneutiske metoder for å finne og utvikle gjensidighet mellom deler og helhet i situasjoner. På samme måte skal det være åpenhet om gjensidigheten mellom forskers egen forforståelse og de tolkninger som gjøres i pedagogikken.

Fra 1960-tallet ble åndsvitenskapelig didaktikk utfordret fra voksende empirisk forskning på skole og klasserom. Klafki har forsøkt å forene ny empirisk kunnskap med en hermeneutisk og historisk tilgang, og mente at didaktikk må utvikle seg i pakt med ny empirisk kunnskap. Også fra et annet hold ble åndsvitenskapelig pedagogikk kritisert da tilhengere av kritisk pedagogikk hevdet at pedagogikk måtte bli mer samfunnskritisk. Klafki kalte etter hvert sin didaktikk for «kritisk-konstruktiv» og godtok ambisjonen om samfunnskritikk. Han bidro til at åndsvitenskapelig tradisjon fikk et utvidet grunnlag ved å åpne for engelsk-amerikansk curriculum-tenkning som er mer empirisk orientert.

Samtidig som åndsvitenskapelig tradisjon er en viktig forutsetning for didaktikk, understreket Klafki at didaktikk må være åpen overfor praksis. Didaktikk skal være en disiplin som kan understøtte lærere når de skal planlegge og gjennomføre undervisning. Klafki mente at kjernen i didaktikken var et møte mellom en person med subjektive forutsetninger og en verden som måtte fortolkes.

Åndsvitenskapelig tradisjon har hatt innvirkning på norsk akademisk pedagogikk, forskning og skoletenkning.

Norske pedagoger innenfor denne tradisjonen er Bjørg Brandtzæg Gundem, Reidar Myhre og Torstein Harbo. De arbeidet med forskning, formidling av tysk pedagogikk i lærebøker og vært opptatt av at undervisningslære skulle være kjernen i akademisk pedagogikk. Praktisk viten og erfaring skulle være grunnlaget for pedagogiske teorier.

• didaktikk
• pedagogikk

• Dale, E. L. (2005). «Kunnskapsregimer i pedagogikk og utdanningsvitenskap». Oslo: Abstrakt forlag
• Gundem, B, B, and S. Hopmann (1998,2002): Didaktik and/or Curriculum. An International Dialogue. New York:Peter Lang
• Gundem, B.B. (1983): Skolens oppgave og innhold. En studiebok i didaktikk. Oslo:Universitetsforlaget
• Hohr,H.J.: «Kategorial danning og kritisk konstruktivisme». I Steinsholt (red) (2011):Dannelse. Introduksjon til et ullent landskap. ss. 163-175
• Hopmann, S. (2007): «Restrained Teaching: The Common Core of Didaktik». European Educational Research Journal, 6:109-124
• Klafki, W. (2004): Skoleteori, skoleforskning og skoleutvikling i politisk-samfundsmæssig kontekst. København: Hans Reitzels Forlag
• Klette, K. (2007): «Trends in Research on Teaching and Learning in Schools: Didactics Meets Classroom Studies». European Educational Research Journal, Vol. 6, No. 2, s. 147-160
• Midtsundstad, J. og Willbergh, I. (red): Didaktikk: nye teoretiske perspektiver på undervisning. Oslo: Cappelen Akademisk
• Myhre, R. (1967): Innføring i pedagogikk. Oslo:Fabritius
• Straum, Olav Kansager (2018). «Klafki-tolkninger i nyere norsk forskning». Norsk Pedagogisk Tidsskrift, s. 53–68
• Westbury, I., Hopmann, S. and Riquarts, K.(Eds.) (2000): Teaching as a Reflective Practice. The German Didaktik Tradition. London:Routledge
• Willbergh, I. (2010): Mimetisk didaktikk: Om undervisning som kunst.