Västmanland
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Västmanland er et landskap i Sverige, i Svealand, nord og vest for Mälaren. Landskapet omfatter Västmanlands län og de nordlige deler av Örebro län. Det er 8363 km² og har 320 740 innbyggere (2022).

Natur

Den sørlige og østlige delen av Västmanland har forholdsvis flatt terreng med høydedrag som sjelden når over 100 moh. Den marine grensen ligger på 160 til 190 meter. Landskapet domineres av marine sedimenter som for det meste er oppdyrket. På Mälarslettene veksler fruktbar leirjord med nord-sørgående eskere. Mälarstrendene er sterkt innskåret med mange øyer.

De nordlige og vestlige delene av Västmanland har et skarpere relieff med mange nord-sørgående sprekkedaler og langstrakte innsjøer. Lokale høydeforskjeller kan nå opp i over 100 meter. Enkelte åser når over 400 moh. Berggrunnen er dekt av skrinn morene, og landskapet er overveiende skogkledd.

Grunnfjellets bergarter varierer sterkt. Viktig er jernmalmførende gneiser som har gitt opphav til Bergslagens betydelige gruvedrift. På visse steder finnes bergarter med innhold av kopper, sink, bly og sølv.

Västmanland har et moderat innlandsklima. Årsnedbøren varierer fra 800 mm i nordvest til under 500 mm i sørøst. Vegetasjonen er i Bergslagen dominert av barskog, mens Mälarslettene har mer av varmekjære planter.

Bosetning

Selve landsbygda er tynt befolket, også Mälarslettene. De største byene er Västerås, Köping og Fagersta.

Næringsliv

Ängelsberg
Den nordlige delen av Västmanland tilhører Bergslagen. Distriktet har lange tradisjoner for gruvedrift og jernhåndtering.

Gruvedrift og metallhåndtering har lange aner i Västmanland. Utgravninger har vist at masovnsdrift minst går tilbake til 1200-tallet. Mens Sala sølvgruve hadde sin storhetstid på 1500-tallet, ble jernframstilling stadig viktigere fra 1600-tallet av. Mange steder vokste det fram tidlige bysamfunn omkring ett eller to dominerende selskaper.

Utover på 1900-tallet ekspanderte stålindustri og verkstedindustri, i Västerås også elektroindustrien med giganten ASEA.

Jordbruket har størst betydning i sørøst, hvor brukene er større og har betydelig korndyrking. Skogbruket teller mest i Bergslagen. Den tidligere så betydelige bergverksdriften i Bergslagen er nå opphørt.

Västmanland har betydelig industri, blant annet stål-, verksted-, elektro-, trevare- og treforedlingsindustri. Av særlig betydning er ABB i Västerås.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg