Vranje er Serbias sørligste by, 35 km fra grensa mot Nord-Makedonia. Byen har 60 485 innbyggere (SORS 2011). 10 km fra byen ligger kurbadet Vranjska Banja. Her utnyttes kilder som er blant de varmeste ved europeiske kurbad.

Kirken fra 1858 er typisk for kristen arkitektur på 1800-tallets ottomanske Balkan: Underlagt streng muslimsk kontroll ble kirkebygget holdt så lavt og uanselig som mulig, delvis nedgravd i terrenget, uten tårn og med lave, blinde kupler. Foran kirken er det en obelisk som minnes bulgarsk terror mot sivilbefolkningen under første verdenskrig. Obelisken ble ødelagt under den bulgarske okkupasjonen i 1941, men gjenreist i 1951.

St. Nikolas-kirken, som opprinnelig var fra 1300-tallet, ble revet under ottomansk styre, men gjenreist i 1894.

I byen er det et tyrkisk bad (Stari amam) fra 1600-tallet.

Den serbiske dikteren Borisav Stanković' fødested er omgjort til museum. Hans kjente skuespill Koštana er lagt til Vranje.

Fire kilometer utenfor byen ligger ruinene av borgen Markovo Kale fra 1000-tallet. Festningens opprinnelige navn Vranje har gitt navn til byen og området rundt.

Området ble erobret fra det bysantinske rike av Stefan Dušan på begynnelsen av 1200-tallet og lagt under serbisk styre. Byen ble plyndret av tyrkerne i 1412, og ble fra 1455 en del av det osmanske rike. Etter Berlinkongressen i 1878 tilfalt byen og området det selvstendige Serbia. Både under første og andre verdenskrig var Vranje okkupert av bulgarske styrker, som utviste en brutal framferd mot den serbiske befolkningen, med hundrevis av drepte som følge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.