Vladimir Makanin. Foto: Rodrigo Fernandez. Tilgjengelig under CC BY 3.0.

. Begrenset gjenbruk

Vladimir Makanin var en russisk prosaforfatter, født i Sibir og utdannet matematiker. Makanin debuterte i 1965, men det er først etter Sovjets sammenbrudd at han for alvor ble en kjent forfatter. Siden 1990-tallet fremsto han som en av de ledende postsovjetiske prosaforfatterne. Han skrev innenfor flere rekke sjangrer, men er best kjent for sine kortfortellinger og romaner.

Til hans mest kjente bøker hører novellen Fangen i Kaukasus (Kavkazskij plennyj, 1994) og romanen Andergraund, eller vår tids helt (Andergraund, ili Geroj nasjego vremeni, 1998, på norsk 2010). Karakteristisk for begge er allusjonene til Pusjkins, Lermontovs og Lev Tolstojs klassiske verker med likelydende titler. Den første skildrer en hendelse fra russernes pågående krig i Kaukasus. Men i motsetning til de klassiske fortellingene om emnet, hvor den russiske fangen forelsker seg i en lokal skjønnhet, er det hos Makanin den russiske soldaten som forelsker seg i en kaukasisk unggutt han har tatt til fange under et raid. Han blir betatt av hans skjønnhet, men dreper ham til slutt, som et grusomt og ironisk apropos til åpningssetningens Dostojevskij-sitat om at «skjønnheten skal redde verden». Makanins fortelling er en av flere viktige tekster fra 1990-tallet som ser den russiske krigføringen i Tsjetsjenia i et kritisk lys.  

Jeg-fortelleren i Underground, eller vår tids helt er Petrovitsj, en undergrunnsforfatter som ikke har fått publisert noe i kommunisttiden og som nå påstår å ha gitt opp skrivingen. Romanen åpner med at Petrovitsj sitter og leser Heidegger i russisk oversettelse, men blir avbrutt av en fyllefant som kommer på besøk. Denne blandingen av høykultur og alkohol er betegnende for romanen som helhet. Makanin skriver i klassisk realistisk stil, men er ikke redd for å blande slanguttrykk og folkelig tale inn i språket. 

Petrovitsj er en av mange forfattere som er hovedpersoner i russisk litteratur. Han gir ikke ut noe, han bare er forfatter, tviholder ved rollen, og innehar den klassiske jobben mange undergrunnsforfattere hadde: vaktmann. Makanins roman tematiserer det dilemma litteraturforskeren Andrew Wachtel formulerer i tittelen på sin bok: Remaining Relevant after Communism: The Role of the Writer in Eastern Europe (2006). Her spissformulerer Wachtel: «Østeuropa og Russland har det til felles at litteraturen og forfatterne tradisjonelt er blitt tillagt for stor betydning» og tittelformuleringen er i høyeste grad relevant, med alle de endringer kommunismens fall førte til for litteraturens og forfatterens rolle i samfunnet. 

Makanin har vunnet flere litterære priser, blant annet Den russiske Booker-prisen (1993) for kortromanen Et bord dekket med duk og en mugge på midten (Stol, pokrytyj suknom s grafinom v seredine) og Den store boken-prisen for romanen Asan (2008). Flere av Makanins verker er filmatisert, blant annet Ved første åndedrett (Mynt eller krone — Orjol i resjka, Georgij Danelia, 1995) og Fangen i Kaukasus (Fangen — Plennyj, Aleksej Utsjitel, 2008). 

  • Utvalgte verker
  • Den rette linjen (Prjamaja linija, roman 1965)
  • Blått og rødt, (Goluboe i krasnoe, roman 1975
  • Antileader, novel 1980
  • Et bord dekket med duk og en mugge på midten (Stol, pokrytyj suknom s grafinom v seredine)
  • Fangen i Kaukasus (Kavkazskij plennyj, novelle 1994)
  • Underground, eller vår tids helt (Andegraund, ili Geroj nasjego vremeni, roman 1998, på norsk ved Dagfinn Foldøy 2010)
  • Redsel (Ispug, roman 2006)
  • Asan, (Asan, 2008)
  • To søstre og Kandinskij (Dve siostry i Kandinskij, roman 2011)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.