Uwe Timm

Faktaboks

Uwe Timm

Født: 30. mars 1940, Hamburg

Artikkelstart

Uwe Timm, tysk forfatter som har skrevet både romaner, noveller, radioteater og barnebøker. I flere av hans tekster tar han opp historiske tema, slik som den tyske kolonitiden i Sørvest-Afrika, eller studentopprøret fra 1968 og dets etterdønninger i det vesttyske samfunnet. Fra årtusenskiftet har han også publisert tekster med sterke selvbiografiske drag.

Timm ble født i Hamburg, og etter grunnskolen gikk han i lære som buntmaker og overtok farens skakkjørte pelsbutikk i 1958, og fikk denne raskt på fote. Da familiens konkurs var avverget, leste han til artium ved et reformorientert kveldsgymnas. Der ble han kjent med Benno Ohnesorg. Ohnesorgs voldelige død i 1968 i Berlin under en demonstrasjon mot sjahen av Iran førte til voldsomme protester fra venstreorienterte studenter. Timm, som også engasjerte seg i sosialistiske studentgrupper, studerte germanistikk og filosofi i München og Paris. Han avsluttet sine studier med en doktorgrad om det absurde hos Camus i 1971.

Studentopprøret

I 1974 debuterte Timm med Heißer Sommer (1974) – en roman som skildrer en students vei inn i et politisk engasjement på venstresiden. Han tegner et atmosfærisk tett bilde av den stadig mer radikaliserte stemningen i studentmiljøene. Med Kerbels Flucht (1980) og Rot (2001) danner Heißer Sommer en trilogi over 68er-bevegelsen. I Rot tematiserer Timm desillusjonen og bitterheten som oppstod etter at opprøret var over.

Tematisk beslektet er Der Freund und der Fremde (2005). Selv om Ohnesorgs død var en viktig faktor for radikaliseringen av studentmiljøene, står Timms vennskap til Ohnesorg og dennes personlighet i sentrum. Teksten er både et portrett av et menneske som tilfeldigvis ble et symbol i den vest-tyske historien, men også en kritisk selvransaking. En slik tilnærming er enda mer utpreget i For eksempel min bror (2005; originaltittel Am Beispiel meines Bruders, 2003). I denne selvbiografiske fortellingen nøster Timm opp familiens historie med utgangspunkt i brorens frivillige medlemskap i SS. Brorens død på Østfronten kastet sine skygger langt inn i etterkrigstiden. Boken er en intens, men lavmælt leting etter spor og beskriver på en pregnant måte mange dilemmaer som har preget den vesttyske etterkrigstiden.

Die Entdeckung der Currywurst

Ved siden av Am Beispiel meines Bruders ble Die Entdeckung der Currywurst (1993) til en av Timms største suksesser. Den ble filmatisert, adaptert for scenen og omarbeidet til en graphic novel. Novellen skildrer de siste krigsdagene i Hamburg i 1945 og vever de store historiske begivenhetene sammen med kjærlighetshistorien mellom en middelaldrende kvinne og en ung soldat. De møtes tilfeldigvis og hun skjuler ham i sin leilighet når han deserterer. De to blir et par på lånt tid – som forlenges da hun fortier den tyske kapitulasjonen for ham. Men bruddet er uunngåelig og kommer når hun konfronterer soldaten med hennes nye viten om konsentrasjonsleirene. Nok en gang stopper historien ikke der, men forteller videre om overgangen i en ny samfunnsstruktur. Kvinnen er blitt mer selvbevisst og starter et gatekjøkken og lager ved en tilfeldighet den første currywurst. I disse passasjene viser Timm seg også som en genuin forteller med blikk for det groteske og det humoristiske. En slik blanding av resonnerende, samfunnskritiske og rabulistisk fortellende deler kjennetegner mange av Timms tekster. Tydeligst blir det i hans barnebøker som Rennschwein Rudi Rüssel (1989) som fikk tildelt Deutscher Jugendliteraturpreis i 1990.

Utopi og massemord

I sin foreløpig siste roman Ikarien samler Timm tråder og emner som har preget hans forfatterskap. Selv har han uttalt at han påbegynte skrivingen så tidlig som i 1978, men at han lenge manglet den rette formen. Rammefortellingen i Ikarien skildrer reisen en amerikansk soldat – Michael Hansen – gjør til det krigsherjede Tyskland våren og sommeren 1945. Michael Hansens familie flyttet til USA før nasjonalsosialistene kom til makten, og han vokste derfor opp tospråklig. Oppdraget i landet der han tilbrakte barndommen, er å samle materiale om den tyske legen og eugeniker Alfred Ploetz (1860-1940).

Ploetz sitt livsløp speiler på ulike måter de store idehistoriske skiftene i tiden fram til andre verdenskrig. Som elev i Breslau startet Ploetz sammen med venner – blant dem Gerhart Hauptmann – en sosialistisk forening som ville realisere et utopisk ideal-samfunn. Besøket i den forbilledlige kolonien Ikarien i USA (grunnlagt av den franske forfatteren og politikeren Étienne Cabet) resulterer i desillusjon og en omorientering. Ploetz vender interessen bort fra samfunnet og sosiologien og ser etter hvert i biologien selve kongeveien til å skape et bedre samfunn, eller rettere sagt: et bedre menneske. Stegvis glir hans forestillinger inn i rasehygieniske baner, og han blir en hovedinspirator for den nasjonalsosialistiske raseideologien og til syvende og sist for det nazistiske utryddelsesprogrammet.

Denne biografiske romanen speiler mange emner som Timm har vært opptatt av over lang tid: fascinasjonen for det utopiske (Rot, Heißer Sommer), dens overgang til det totalitære og i siste instans til folkemord (Morenga). Rammefortellingen tegner utover dette et tidsbilde av det sønderbombede Tyskland etter de gamle autoritetenes fall (Am Beispiel meines Bruders). I dette vakuum som ligger innbakt i begynnelsen på noe nytt blir Michael Hansens opphold også til en erotisk reise som skildrer seksualitetens kraft. Som i Die Entdeckung der Currywurst oppstår denne utopien bare i øyeblikket for så å forgå.