Kulturhuset USF

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Kunst- og kulturarenaen USF Verftet i Bergen drives av Stiftelsen Kulturhuset USF. Anlegget er 12 000 m² stort og inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. USF Verftet er en av landets største samlokaliseringer for kunstnere, kulturorganisasjoner og scener. På USF Verftet er det 5 scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet. Omlag 300 personer har sitt daglige arbeid i den gamle sardinfabrikken. Gjennomsnittlig er det 170 virksomheter fordelt på alle fagfelt innen kunst- og kultur som holder til på USF Verftet.

HistorieUSF Verftet holder til på Georgernes Verft i Bergen. Som navnet antyder var skipsbygging den første næringsvirksomheten på området. I 1784 startet Georg Brunchorst og Georg Vedeler en virksomhet med trebåter. Produksjonen holdt på til siste halvdel av 1800-tallet, da jernskipene for alvor begynte å ta over. Georgernes Verft var inntil da kjent for å ha levert noen av verdens raskeste seilskip.

Etter at verftet var avviklet, satset eierne på trikotasje, en næringsgren som var i sterk vekst. I 1886 ble det reist en bygning på 3000 m², tegnet av Peter Andreas Blix. Denne bygningen står fortsatt nesten uforandret og utgjør i dag ca. en tredjedel av kulturhuset USF Verftet. Trikotasjeindustrien ble en suksess, og måtte flytte til større lokaler utenfor Bergen. Dette skjedde på begynnelsen av 1900-tallet og på denne tiden var det en "sardinboom" i Norge. Derfor ble det nå satset på hermetikk og sardinproduksjon. United Sardine Factories Ltd. ble opprettet i 1910. Produksjonen fikk en voldsom vekst og industriområdet måtte utvides til 15 000 m². Med unntak av to større sjøboder som nå er revet, står anlegget i dag omtrent slik det gjorde ved ombyggingen i 1914-15.

Som et resultat av omfattende strukturendringer i norsk og internasjonalt næringsliv, ble sardinfabrikken avviklet i 1983. Høyteknologi erstattet de gamle arbeidsintensive fabrikkene, og relokalisering av fabrikker og industri foregikk. Huseieren AS Norwegian Preserving Company åpnet deler av den gamle sardinfabrikken for kunstnere i 1984, og arbeidet for å etablere Norges første samlokalisering for kunst- og kulturrelatert virksomhet ble satt i gang. I årene som fulgte utviklet huset seg til å bli et unikt og sjangeroverskridende senter for kunst og kultur. Samspillet og interessene mellom bygningens private eier - Norwegian Preserving Company AS - og kunstnerne var svært positivt, og etter datidens oppfatning, ganske spesielt og innovativt.

En stiftelse ble etablert, og med statlig og kommunal støtte ble scener og publikumsarealer bygget og åpnet i 1993. Ombyggingen av den gamle sardinfabrikken til moderne fleraktivitetshus skjedde ved arkitektfirmaet 4 B Arkitekter. Mulighetene for et faglig kollegium på en uformell basis gjorde at flere aktører innen kunst- og kulturbransjen ønsket å tilhøre USF-miljøet, med tilgang til informasjon, kunnskap, ressurspersoner, teknologi, et sosialt miljø m.m. Flere tunge kulturorganisasjoner holder til på USF Verftet, side om side med enkeltkunstnere, foretak og publikum. Og nettopp mangfoldet ved huset gjør USF unikt: alle kunstnergrupper er representert. Mange beskriver derfor USF Verftet som en viktig og nødvendig del av kunst- og kulturmiljøet i Bergen.

FormålI stiftelsens vedtekter heter det at: "Stiftelsen Kulturhuset USF er en ikke-næringsdrivende stiftelse med formål å tilrettelegge for drift av et flerbruksbygg for kunst og kultur på Georgernes Verft 12 i Bergen. Gjennom driften av kulturhuset skal kunstnere, kunstformidlere og publikum utvikle, presentere og oppleve et vidt spekter av kunstneriske uttrykk innen kunstformer som billedkunst, dans, film, kunsthåndverk, litteratur, musikk og teater. Det er et mål at kulturhuset skal stimulere til kontakt på tvers av tradisjonelle kunstneriske skillelinjer og til nye og integrerte uttrykksformer".

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.