Trolla Brug

Verksbygningene til Trolla Brug ble anlagt ved Trolla, rett utenfor Trondheim by. Plasseringen var spesiell med tanke på at terrenget er ulendt og krevende, med fjellsider som stuper rett ned mot fjorden. Hans Johan Olsen påtok seg ansvaret med å føre opp verksbygningene for 17 000 spesidaler.

De høye utgiftene knyttet til budsjettoverskridelser rundt den krevende byggeprosessen resulterte i anstrengt økonomi før virksomheten startet i 1857. Samtidig kom en langvarig lavkonjuktur som ytterligere forverret situasjonen. Grunnleggerne av Trolla Brug må likevel sett lyst på situasjonen. I 1861 investerte de ytterligere i selskapet.

I 1860 hadde Trolla en stor og variert produksjon. I avisen annonserte de med komfyrer, vaffeljern, takvinduer, strykejern, takvinduer og mye mer, i forskjellige fasonger og størrelser.

Trolla Brug ble utbygd med et stort mekanisk verksted, men spesialiserte seg på støping av ovner og maskindeler. Dessuten ble det bygd maskiner og fra slutten av 1860-tallet dampmaskiner. Trolla Brug var blant de første fabrikkene i landet med innlagt elektrisk lys. Bruket fikk Norges første privateide vannturbindrevne elektriske anlegg i 1884, som ga lys og kraft både til boliger og bedrift.

I 1928 ble Trolla Brug rammet av en heftig storbrann. Etter gjenoppbyggingen var fabrikken betraktelig modernisert. Andre verdenskrig bød på vanskeligheter og perioder med innstilt drift. Som så mange andre bedrifter gjennomgikk Trolla nødvendige rasjonaliseringer etter krigen.

Under 100-årsjubileet var det kraftig utbygging, deriblant med en tidstypisk emaljeringsverksted. I 1954 sysselsatte bedriften 120 personer. Årsproduksjonen var på 2 000 tonn støpegods, som motsvarer ca. 25 000 ovner. I perioden var Trolla Brug det største støperi nordenfjells. Samtidig eide selskapet en større del av Bymarka og fem vann, som alle regulerte kraftforsyningen.